Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:253 (2010-2011)
Innlevert: 09.11.2010
Sendt: 10.11.2010
Besvart: 22.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil arbeidsministeren foreslå å endre loven på dette området, eventuelt innføre kompenserende ordninger, som gjør at risikoen for diskriminering av unge arbeidssøkende som ennå ikke har avtjent verneplikten fjernes?

Begrunnelse

Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger under ulønnet militærtjeneste og siviltjeneste. Det er arbeidsgiveren som skal dekke feriepengene, men opptjeningen er begrenset til 3 måneders fravær hvert opptjeningsår, jf. Ferieloven § 10 femte ledd. Hvis tjenesten strekker seg over to opptjeningsår, vil arbeidstakeren ha krav på feriepenger for inntil 6 måneders fravær. Feriepengene utregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlag arbeidstakeren har etter Folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 den dag permisjonen tar til.
Denne ordningen påfører arbeidsgiver utgifter for arbeid som ikke utføres og kan virke demotiverende i forhold til å ansette unge som senere skal avtjene verneplikten. Det betyr at det kan være vanskeligere for unge å få seg arbeid før avtjent verneplikt, eller før avklart verneplikt.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Det følger av ferieloven § 10 femte ledd at en arbeidstaker som har arbeidet minst tre måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos sin arbeidsgiver under ulønnet fravær på grunn av pliktig militærtjeneste og sivil plikttjeneste. Opptjeningen er begrenset til tre måneder hvert opptjeningsår.

Denne regelen kom inn i ferieloven i 1947, og ble videreført ved revisjonen av ferieloven i 1988. Bestemmelsen skal sikre en viss kompensasjon ved ferieavvikling også for de arbeidstakerne som må ha permisjon fra sitt arbeid for å avtjene verneplikt eller siviltjeneste.

Som representanten Anundsen viser til, innebærer ordningen en kostnad for arbeidsgiver selv om arbeidstakeren faktisk ikke utfører arbeid. Ettersom opptjeningen er begrenset til tre måneder hvert opptjeningsår, er utgiften for den enkelte arbeidsgiver likevel relativt beskjeden. Jeg vil dessuten understreke at det er en forutsetning for å ha rett til feriepenger at arbeidsforholdet fortsetter etter at verneplikten eller siviltjenesten er avtjent, slik at tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker består selv om arbeidstakeren i en periode ikke utfører arbeid (med mindre arbeidstaker uteblir på grunn av arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold).

Dette er som sagt en ordning vi har hatt i mange år, og jeg har ikke mottatt signaler som tilsier at den oppleves som noe stort problem i praksis. Jeg har derfor liten grunn til å tro at plikten til å dekke feriepenger i en kort periode for denne gruppen arbeidstakere i seg selv fører til diskriminering av arbeidssøkende i vernepliktig alder.

En endring av ferieloven på dette punktet vil enten innebære at arbeidsgivers forpliktelse bortfaller slik at disse arbeidstakerne mister retten til feriepenger, eller at arbeidsgivers plikt isteden blir overført til staten som en kompenserende ordning.

Å frata denne gruppen av arbeidstakere dagens lovfestede - og begrensede rett til feriepenger, som har vært gjeldende i mer enn 60 år, er etter min mening en uaktuell løsning. Når det gjelder en eventuell overføring av ansvaret for feriepenger fra arbeidsgiver til staten, mener jeg at dette ikke vil være en riktig prioritering av det offentliges midler. Selv om utgiftene til feriepenger for disse arbeidstakerne som nevnt ikke er så store, vil en slik endring likevel gå på bekostning av andre, og etter mitt syn, viktigere oppgaver. Jeg vil derfor ikke på det foreliggende grunnlaget foreslå å endre bestemmelsen i ferieloven § 10 femte ledd eller innføre en form for kompenserende ordning.