Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:257 (2010-2011)
Innlevert: 10.11.2010
Sendt: 11.11.2010
Besvart: 16.11.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): En fem-barnsmor ble denne uken dømt til døden for blasfemi av en domstol i Punjab i Pakistan.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å bidra til å stoppe gjennomføringen av dommen og motarbeide en lovgivning som kan gi grunnlag for en slik dom?

Begrunnelse

I følge den britiske avisen The Telegraph 9.11.2010 er den 45-årige fembarnsmoren Asia Bibi dømt til døden ved henging av en domstol i Sheikhupura i nærheten av Lahore. Hun skal være den første kristne kvinnen i Pakistan som er dømt til døden for blasfemi..
Hun ble funnet skyldig i blasfemi mot sine medarbeidere på en gård i Ittanwali under en opphetet debatt om religion i juni i fjor. Noen av Bibis kvinnelige kolleger skal ha over tid prøvd å få henne til å forkaste sin kristne tro og akseptere islam. Under diskusjonen fortalte Bibi om hvordan Jesus døde på korset for å ta på seg menneskenes synd, og spurte sine muslimske kolleger hva Muhammed hadde gjort for dem.
Dette opprørte de muslimske kvinnene, og de banket opp Bibi og hun ble innelåst i et rom av flere menn. Her skal både hun og hennes barn ha blitt utsatt for vold, ifølge Release International, en hjelpeaktør som støtter forfulgte kristne. Blasfemidommen skal ha kommet etter press fra lokale muslimske ledere.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Dødsdommen for blasfemi mot den pakistanske kvinnen Asia Bibi har vært mye omtalt i pakistanske medier, og den har også skapt oppmerksomhet i menneskerettighetsmiljøer og ambassader i landet. Dette henger ikke minst sammen med at Asia Bibi er den første kvinne i Pakistans historie som er dømt til døden for blasfemi. Kvinnen, som tilhører landets kristne minoritet, skal under innhøstingsarbeid ha kommet i disputt med andre kvinner i nabolaget om religiøse temaer. Hun skal i denne sammenheng ha omtalt profeten Mohammed i nedsettende vendinger. Dette ble rapportert videre i landsbyen, noe som førte til at det i juni 2009 ble reist sak mot henne for en lokal domstol. Denne avsa tidligere denne måned dødsdom under henvisning til Pakistans forbud mot blasfemi.

De opplysninger vi har om Asia Bibis sak, tyder på at den vil bli anket til Punjabs høyesterett i Lahore. De fleste blasfemidommer som avsies for lokale pakistanske domsstoler blir omstøtt av høyere rettsinstans. Det er grunn til å håpe at det også vil skje i Asia Bibis sak. Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene, har det for øvrig aldri skjedd at noen er henrettet for blasfemi i Pakistan.

Det er et såkalt uformelt moratorium på dødsstraff i Pakistan, innført i 2008, samtidig som regjeringen da opplyste at den ville arbeide for opphevelse av dødsstraff. Siden dette ikke er skjedd, fortsetter domstolene å avsi dødsdommer – i 2009 i alt 276. Kun én av disse var mot en kvinne.

Blasfemilovgivningen i Pakistan favner vidt og er vagt formulert, og den gir derfor rom for betydelig grad av skjønn i rettssystemet. Det er også kjent at blasfemilovgivningen brukes i oppgjør mellom personer som ligger i konflikt med hverandre. I 2009 ble 41 blasfemisaker anmeldt. De aller fleste av disse er rettet mot personer som tilhører religiøse minoriteter.

Norges ambassadør i Islamabad har i dag (16.11.2010) tatt opp denne saken med pakistanske myndigheter i et møte i utenriksministeriet. Ambassadøren viste blant annet til den bekymring saken har vakt i Norge og andre land. Fra pakistansk side ble det gjort rede for det vanlige forløpet ved slike saker og det ble forsikret om at Asia Bibi ikke vil bli henrettet.

Vi vil fra norsk side fortsette å følge denne saken nøye og samordne vår tilnærming til saken med likesinnede land.

Jeg vil avslutningsvis også nevne at Norge har i en årrekke støttet organisasjoner som arbeider for å få omgjort Pakistans blasfemilovgivning. Vi vil i vårt videre engasjement fortsette å arbeide for å påvirke rammebetingelsene for menneskerettighetene i Pakistan både i vår dialog med myndighetene og med religiøse nettverk og pakistanske menneskerettighetsorganisasjoner.