Skriftlig spørsmål fra Henning Skumsvoll (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:274 (2010-2011)
Innlevert: 11.11.2010
Sendt: 12.11.2010
Besvart: 25.11.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Henning Skumsvoll (FrP)

Spørsmål

Henning Skumsvoll (FrP): Statnett har nettopp uttalt at det ikke vil bli anbefalt godkjenning for videre utbygging av gassterminal på Nyhamna før kraftsituasjonen i regionen er bedret. Det betyr at potensielle utbygningsplaner for flere nye olje/gassfelt kan bli forsinket på grunn av kraftmangel på land.
Hvordan forholder statsråden seg til Statnetts melding?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Innledningsvis vil jeg informere om at Statnett ikke har levert en formell innsigelse mot videre utbygging av gassterminal på Nyhamna. Jeg er heller ikke kjent med at det foreligger en konkret melding eller konsesjonssøknad om gassterminal på Nyhamna nå, men understreker at Statnett vil være en naturlig høringsinstans hvis det skulle bli aktuelt med et konkret prosjekt på et senere tidspunkt.

Etablering av store nye forbruksenheter har tidligere medført regionale ubalanser i kraftsystemet, spesielt i Midt-Norge, og energiloven ble endret fra 1. januar 2010 som et ledd i å forsøke å unngå slike situasjoner fremover.

Lovendringene innebærer blant annet at det ble innført tilknytningsplikt for nye anlegg for uttak av elektrisk energi som ikke omfattes av § 3-3, og at konsesjonærene om nødvendig skal investere i nettanlegg. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen, gjelder alle konsesjonærer der tilknytningen utløser et investeringsbehov.

Vi kan imidlertid ikke fatte beslutninger eller gjennomføre tiltak som setter forsyningssikkerheten i fare eller bidrar til at Midt-Norge får en uforholdsmessig høy strømpris.

Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for forbruk. Dette må eventuelt skje etter egen søknad fra det aktuelle nettselskapet og er å anse som en begrenset mulighet for utsettelse eller fritak.

Utviklingen i kraftsituasjonen i Midt-Norge de senere årene, har krevd økt oppmerksomhet på forsyningssikkerheten. Regjeringen har i løpet av de fem årene som har gått siden tiltredelsen gjennomført omfattende tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er to hovedelementer i regjeringens politikk:

- Tiltak i regi av Statnett

- Satsing på fornybar energi og energiomlegging

Tiltakene i regi av Statnett er de viktigste for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Statnett har siden 2001 gjennomført investeringer for om lag 5 mrd kroner for å bedre nettet i og inn til Midt-Norge. Blant annet ble linjen Nea-Järpströmmen idriftssatt høsten 2009. Den øker overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige betydelig. Avsluttende arbeider på strekningen ble gjennomført rett før påsken 2010.

På kort sikt har etablering av prisområder avhjulpet situasjonen noe gjennom en bedre ressursdisponering og økt import av kraft til området.

Videre har Statnett gått til innkjøp av energiopsjoner til vinteren. Dette er avtaler som gir Statnett anledning til å betale bedrifter for redusere forbruket sitt ved risiko for energimangel. I tillegg til energiopsjoner vil Statnett også kunne benytte de to reservekraftverkene i Midt-Norge ved en svært anstrengt kraftsituasjon som et siste tiltak for å unngå rasjonering.

For å sikre en langsiktig forsvarlig utvikling i kraftsystemet i Midt-Norge er det imidlertid viktig med ytterligere tiltak. Kraftledningen Ørskog-Sogndal vil være sentral for å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge og vil også kunne utløse ny produksjon av fornybar kraft.