Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:278 (2010-2011)
Innlevert: 12.11.2010
Sendt: 12.11.2010
Besvart: 18.11.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): NORTURA har signalisert nedleggelse av fjørfeproduksjonen i Elverum. Beslutningen skaper stort engasjement både blant leverandører og i politiske miljøer. Ap lokalt og en sentrale Sp-politiker har ytret seg svært negativ til nedleggelsesplanene. Saken har klare landbrukspolitiske overtoner, fordi i Hedmark anbefaler man brukere som fortrenges fra tradisjonelle beiteretter av rovvilt å omstille seg til fjørfeproduksjon.
Vil statsråden ta initiativ i saken?

Begrunnelse

Landbruk er Hedmarks viktigste næringsgrunnlag. Det er svært viktig at man beholder miljøer innen både primærproduksjon og videreforedling for at dette skal være livskraftig. I Hedmark ser nå at regjeringens manglende vilje til å ta rovviltforlikets forutsetning om todelt målsetning i hele landet på alvor, medfører at mye av Hedmark "legges brakk" i forhold til tradisjonell utmarksbruk og den produksjon dette har gitt. Man må omstilles til produksjoner som kan eksistere under det rovviltpresset som Hedmark og i særdeleshet den sørlige delen nå opplever. Det bør derfor være av stor landbrukspolitisk interesse at man bidrar til å styrke de landbruksmiljøene som faktisk kan overleve i Hedmark.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg er kjent med at administrasjonen i Nortura har lagt fram forslag om å satse på tre kyllingslakterier lokalisert i hhv. Trøndelag, Rogaland og Østfold, og at forslaget innebærer at virksomheten ved fjørfeslakteriet i Elverum blir nedlagt innen november 2011.
I sin informasjon om saken oppgir Nortura at kyllingproduksjonen i Trøndelag nå står for over 30 pst. av den norske produksjonen, og at selskapet derfor har behov for et fjørfeslakteri i denne regionen. Nortura viser til at de med det nye anlegget får en langt kortere inntransportavstand for kyllingene som produseres i Trøndelag og som nå slaktes i Elverum. Det vises videre til at den nye anleggsstrukturen for fjørfeslakterier vil gi en strategisk, robust og konkurransedyktig struktur for de neste 20 - 30 årene, og at Norturas beregninger viser at det økonomiske potensialet for den nye og langsiktige strukturen er på 100 mill. kroner.
Regjeringens landbrukspolitikk skal ivareta et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Virkemidlene i politikken er i hovedsak rettet inn mot primærjordbruket, og vi har ingen reguleringer i landbrukspolitikken når det gjelder lokalisering av næringsmiddelindustrien som Nortura er en del av.
Regjeringen ønsker at samvirket kan ivareta sin rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet. Det er derfor viktig at Nortura-konsernet kan levere et tilfredsstillende resultat til sine eiere og leverandører i norsk jordbruk. For at Nortura skal være konkurransedyktig i markedet, må konsernet derfor kunne gjennomføre effektivisering og rasjonalisering på linje med andre foretak i næringsmiddelindustrien.
Dersom Norturas fjørfeslakteri i Elverum blir nedlagt, legger jeg til grunn at bøndene som driver fjørfehold fortsatt får levere sin produksjon til Nortura i samsvar med inngåtte kontrakter.
Jeg har stor forståelse for at planer om nedlegging av en arbeidsplass med 163 faste medarbeidere i Elverum skaper stort engasjement i regionen. Dersom styret i Nortura vedtar forslaget til ny anleggsstruktur for fjørfeslakterier i konsernet og virksomheten ved anlegget i Elverum blir avviklet, legger jeg til grunn at Nortura på en best mulig måte ivaretar hensynet til de ansatte som kommer i omstilling.
I spørsmålet er det vist til at i Hedmark anbefaler man brukere som pga. rovvilt fortrenges fra tradisjonelle beiteretter, til å omstille seg til fjørfeproduksjon. I begrunnelsen til spørsmålet hevdes det at regjeringen har manglende vilje til å ta rovviltforlikets forutsetning om todelt målsetning i hele landet på alvor, og at mye av Hedmark derfor ”legges brakk” i forhold til tradisjonell utmarksbruk og den produksjon den kan gi.
Det er klart at næringsdrift basert på utmarksbeite i Hedmark har store utfordringer i forhold til de fire store rovviltartene. Derfor er det i regjeringsplattformen nedfelt konkrete tiltak som vil bidra til å redusere konflikten og øke forutsigbarheten for beitebasert næringsdrift. Det er lagt vekt på forbedring av bestandsestimatene bl.a. ved bruk av DNA-analyser på jerv og bjørn, samt økt involvering av lokalbefolkningen i registreringsarbeidet. Skadefellingsprosenten har økt betydelig, bl.a. ved at Statens Naturoppsyn benyttes oftere til fellingsoppdrag og at de gir veiledning til lokale fellingslag.
Bevilgningene til forebyggende tiltak på Miljøverndepartementets budsjett ligger nå på et vesentlig høyere nivå sammenlignet med før den rødgrønne-regjeringen overtok i 2005. Dette er viktige tiltak som bidrar til å redusere konflikten og gir berørte brukere mulighet til å finne alternative langsiktige løsninger for fortsatt sauehold eller omstilling til annen produksjon i de mest belastede områdene. Jeg kan ikke se at handlefriheten i den forbindelse vil være særlig påvirket av hvor Nortura velger å legge sin slaktevirksomhet.
Jeg vil også vise til regjeringens satsing for å bedre rammevilkårene for norsk landbruk. Fra vårt første landbruksoppgjør i 2006 og fram til i dag er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper regnet i kroner. Denne utviklingen sammen med regjeringens særlige tiltak for grovfôrbasert husdyrproduksjon, vil være viktig for fortsatt landbruk i Hedmark.