Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:287 (2010-2011)
Innlevert: 12.11.2010
Sendt: 15.11.2010
Besvart: 23.11.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Det viser seg at flere flyktinger deltar i norskopplæringen og består skriftelige prøver. Det er bra! Samtidig kommer det fram at kvaliteten på opplæringen ikke er god nok, og at det er store forskjeller mellom kommunene. Dette bør man vie stor oppmerksomhet, og mitt spørsmål til statsråden er:
Hva slags arbeid vil statsråden og departementet iverksette for å bedre kvaliteten i norskundervisningen, og hvilke tiltak iversettes for å unngå store forskjeller mellom kommunene?

Begrunnelse

Riksrevisjonen la fram sin rapport om IMDI sitt arbeid, i den forbindelse pekte riksrevisjonen på at kvaliteten på opplæringen ikke er god nok, og at det var store forskjeller mellom kommunene. Riksrevisjonen var tydelig på at det var behov for å undersøke kvaliteten mer inngående. Riksrevisjonen pekte også på at tilfredsstillende kvalitet bidrar til nødvendig resultatforbedringer i introduksonsordningen og styrker flyktningenes mulighet til å komme i arbeid. Jeg deler Riksrevisjonens syn på dette!

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Norskkunnskaper er en forutsetning for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Det er derfor positivt at stortingsrepresentant Bekkevold retter oppmerksomhet på kvaliteten i norskopplæringen.

Vi har de siste årene foretatt et betydelig løft innen opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Norskopplæringen har blitt lovregulert og man setter både krav til deltakerne og gir dem rettigheter. Vi stiller krav til kommuner om kvalitet i opplæringen gjennom introduksjonsloven. Det har aldri vært større oppmerksomhet på resultater i norskopplæringen. Resultatene drøftes i og formidles til departementet, på rektorsamlinger, enkeltkommuner og på opplæringssteder. Innsatsen gir resultater: flere deltar i opplæring, antall kandidater til avsluttende norskprøve er økende og resultatene på skriftlige prøver blir bedre.

Norskopplæringen er med andre ord på rett vei, men vi er ikke i mål. Vi vet at læreres kompetanse påvirker deltakeres utbytte og at dyktige skoleledere er viktig for kvaliteten på opplæringen. Derfor satser vi på opplæring for lærere og ledere. I 2009 deltok ca 3400 lærere på etterutdanningskurs, fagdager og ledersamlinger, og innsatsen fortsetter i årene framover. En nettbasert videreutdanning ved Universitetet i Bergen for lærere i norsk som andrespråk kom på plass i 2010, og arbeidet med å igangsette et forsøk med norskopplæring på arbeidsplassen har startet. I høringsbrev av juni 2009 har regjeringen dessuten foreslått å innføre obligatoriske avsluttende prøver i norsk og varslet at den vurderer å øke retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer. En økt timeramme vil gi langt flere muligheten til å lære seg grunnleggende norsk. De obligatoriske avsluttende prøvene vil kunne gi viktig dokumentasjon både til den enkelte, arbeidsgivere og myndigheter slik at opplæringen kan målrettes. I samme høringsbrev har regjeringen også foreslått å innføre et statlig tilsyn og en plikt for kommunen til å føre internkontroll med ordningene i introduksjonsloven. Tilsyn og internkontroll vil blant annet kunne bidra til å bedre kvaliteten i norskopplæringen og slik sett redusere kommunale forskjeller. Regjeringen arbeider med å følge opp de nevnte forslagene til lovendring.

Staten betaler tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til kommunene, slik at de skal være i stand til å gjennomføre sine plikter etter introduksjonsloven. I 2010 er det satt av ca 1,7 milliarder kroner til utbetaling av dette tilskuddet, og tilskuddet er tilpasset for ytterligere å tilrettelegge for kommunenes arbeid. Fra i år utbetales per capita-tilskuddet over tre i stedet for fem år fordi det er da kommunene har de største utgiftene. Det er også etablert et grunntilskudd for små og mellomstore kommuner med 150 personer eller færre i målgruppen for opplæring for å bedre deres økonomiske rammevilkår.

Arbeidet med utvikling av kvalitet må ha et langsiktig perspektiv, og jeg ønsker å fortsette regjeringens påbegynte innsats for kvalitetsforbedring i opplæringen. Opplæringen ble evaluert i 2007, men jeg vurderer at vi trenger mer inngående kunnskap om kvaliteten i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.