Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:288 (2010-2011)
Innlevert: 12.11.2010
Sendt: 15.11.2010
Besvart: 19.11.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Jf statsrådens svar på tidligere spørsmål om art 9,10 og 17 i tobakkskonvensjonen: Den afrikanske handelsorganisasjonen COMESA avviste 1/9 i år at art 17 vil gi reelle økonomiske alternativ til tobakksproduksjon.
Hvordan kan statsråden da stille seg bak at Norge driver frem retningslinjer under WHO som innebærer fatale konsekvenser for næringsgrunnlaget i en rekke lutfattige land spesielt i Afrika, og har dette vært behandlet på politisk nivå i regjeringen?

Begrunnelse

Jeg henviser til kommunikéet fra det 14. toppmøtet i COMESA fra 1/9 i år.
Jeg viser videre til en erklæring fra The African Union av 2/11 og en resolusjon fra The Council of Ministers of African, Caribbean and Pacific Group of States av 10/11 i år. Begge viser til at de støtter målsettingen med de foreslåtte retningslinjene, men de understreker samtidig at:

1) retningslinjene vil ha store negative økonomiske konsekvenser for en lang rekke fattige land
2) det mangler vitenskapelig bevis for at de foreslåtte retningslinjene vil ha effekt i forhold til målsettingen
3) de berørte land ikke har blitt hørt/konsultert underveis i prosessen
4) “alternativene” (art 17) til å dyrke burley er urealistiske og ufullstendige.

AU og ACP ber derfor om at behandlingen av de aktuelle retningslinjene ikke behandles under COP4 i Uruguay denne måned, men utsettes til den neste partskonferansen (COP5). The African Union som representerer 53 land i Afrika begrunner dette med at de vil "ha mer tid til høringer/konsultasjoner og sikre bedre sammenheng mellom retningslinjene for art 9, 10 og 17 på den ene siden og internasjonale handelsregler og målsettinger innen landbruks- og distriktsutvikling på den andre siden". Dette synes rimelig!
Endelig henviser jeg til en artikkel i Reuters som hevder at Norge leder an i dette arbeidet:
http://af.reuters.com/article/topNews/idAFJOE6A30CT20101104

“An international push to ban burley tobacco (....) could threaten the livelihoods of 3.6 million African tobacco workers (....) Canada and Norway are leading the push for a burley ban”

Hvis Norge står i spissen for å drive gjennom internasjonale retningslinjer med en så dårlig kvalitet, på en slik måte og med så store konsekvenser som det blir hevdet fra de berørte landene og deres organisasjoner jf pkt 1-4 over, og dette ikke har vært til politisk behandling i regjeringen - er det meget alvorlig.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: WHOs tobakkskonvensjon har som målsetning å redusere sykdom og død forårsaket av den globale tobakksepidemien. Avtalen inneholder tiltak som har vist seg effektive i å redusere tobakksforbruk. Siden tobakkskonvensjonen trådte i kraft 27. februar 2005, har den blitt en av traktatene med høyest tilslutning i FNs historie (171 medlemmer). Konvensjonen er det første globale legale instrument for å redusere tobakksrelaterte sykdommer og dødsfall.

Norge har deltatt som en av tre hovedtilretteleggere i en arbeidsgruppe til WHOs tobakkskonvensjon som har jobbet med retningslinjer om produktregulering (herunder tilsetningsstoffer) til artikkel 9 og 10 i konvensjonen. Arbeidsgruppen har i hovedsak jobbet ut fra et faglig grunnlag hvor det er mindre naturlig å fremme nasjonale posisjoner. Gruppen har hentet informasjon fra forskningsmiljøer, diskutert og i fellesskap kommet fram til faglig baserte forslag.

Utkastet til retningslinjer for artikkel 9 og 10 foreligger nå åpent tilgjengelig på WHOs nettsider og vil bli diskutert på tobakkskonvensjonens partsmøte som holdes 15. - 20. november i Uruguay. I utkastet til retningslinjer anbefales landene å forby eller begrense ingredienser som påvirker smaksopplevelsen av tobakksprodukter, slik som søtningsstoffer, urter, krydder og andre smakstilsetninger. Videre anbefales forbud eller restriksjoner mot farget sigarettpapir, ingredienser som gir påstått helsegevinst slik som vitaminer, omega 3 mv og ingredienser med stimulerende eller oppkvikkende effekt, slik som koffein. Begrunnelsen for å ville begrense smakstilsetninger i tobakksvarer er at disse bidrar til å gjøre det enklere for barn og unge å begynne med tobakk, og vanskeligere å slutte.

Mange land har allerede vedtatt slike forbud, herunder USA, Canada, Frankrike, Australia og Thailand. EU vurderer for tiden å innføre felles regler på dette området.

Tobakksindustrien driver for tiden en pr-kampanje mot forslaget over hele verden. I motsetning til hva industrien hevder inneholder ikke utkastet til retningslinjer noe forslag om å forby burley eller noen annen type tobakk (en type tobakk hvor det er særlig vanlig å tilsette smak og som bl.a. produseres i Malawi). Sigaretter med burley-tobakk selges fortsatt i land som har forbudt smakstilsetninger.

Til partsmøtet for tobakkskonvensjonen foreligger en fremdriftsrapport fra arbeidsgruppen som utarbeider retningslinjer for artikkel 17 og 18. Artikkel 17 omhandler økonomisk holdbare alternativer til tobakksdyrking og artikkel 18 omhandler beskyttelse av miljø og helse i forbindelse med tobakksproduksjon. Det er forventet at arbeidsgruppen, basert på de innspill som nå kommer frem under forhandlingene i Uruguay, vil legge frem utkast til retningslinjer på dette punktet til neste partsmøte.

Afrikanske land har gjennomgående vært svært aktive under både utarbeidelsen og fremforhandlingen av tobakkskonvensjonen. Under partsmøtene fremstår afrikanske land svært ofte med samlet stemme om betydningen av tobakksarbeidet i WHO. Det er klart at helseskader fra tobakksbruk og kostnadene dette medfører utgjør en betydelig belastning også for afrikanske land.

Som representanten Gitmark påpeker har imidlertid COMESA stilt seg negative til utkastet til retningslinjer for art 9, 10 og 17. COMESA har anbefalt sine medlemsstater som er tilsluttet tobakkskonvensjonen å fremheve overfor sekretariatet for konvensjonen at alternative leveveier til tobakksproduksjon som foreslått i artikkel 17 ikke er holdbare da de er basert på uriktige antakelser og ikke omfatter mekanismer for å understøtte diversifisering fra tobakksproduksjon. COMESA har anmodet sekretariatet om reelle konsulteringsmekanismer for alle berørte parter i fremtidig arbeid med retningslinjer.

Fra norsk side anerkjenner vi COMESAs og AUs bestrebelser for at afrikanske lands næringsinteresser blir ivaretatt i forhandlingene. Det er viktig å komme fram til retningslinjer som afrikanske land kan stille seg bak.

Fra norsk side arbeider vi derfor for å finne en balansert forhandlingsløsning der både hensyn til folkehelse og økonomiske interesser blir ivaretatt.

Norge støtter samtidig Malawis arbeid for omlegging til andre produkter enn tobakk, inkludert dialog med myndigheter, den nasjonale organisasjonen for småbønder og andre lokale organisasjoner.

COMESAs Generalsekretær kommer til Norge for å delta på et seminar 22. og 23. november 2010, og besøket gir mulighet til videre dialog om de sentrale problemstillingene som representanten Gitmark tar opp.