Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:294 (2010-2011)
Innlevert: 15.11.2010
Sendt: 15.11.2010
Besvart: 19.11.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Statsråden har i flere år utalt han skulle rydde opp i problemet i pelsdyrnæringen, men ingen ting er gjort så langt.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette, og vil statsråden fjerne subsidiene til næringen og sørge for at de som vanskjøtter dyr mister retten til å ha dyr?

Begrunnelse

Nok en gang på kort tid har enkelte i pelsdyrnæringen blitt avslørt ved at dyr lever i bur med åpne sår og avrevne kroppsdeler. Det bevilges i dag rundt 47 millioner kroner i subsidier til næringen. Mattilsynet har gjennomført 101 tilsyn, der bare 6 ikke er avtalt. Mattilsynet i Norge sender varsel om pålegg, men ser vi til Danmark gjør de det på en annen måte. For det første har de 7 ganger flere kontroller enn i Norge. Der går også mattilsynet til politianmeldelse til de bønder som ikke følger regelverket. De som får anmerkinger på tilsyn, blir tvunget til å gå på kurs for å lære regelverket på nytt.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: De siste ukene har vi nok en gang sett bilder i media av uakseptabel håndtering av skadde og syke pelsdyr fra flere norske farmer. Disse bildene av lidende dyr gjør sterkt inntrykk, og jeg forstår godt det engasjementet mediaoppslagene har utløst. Slik kan vi ikke ha det i norsk pelsdyroppdrett.

Jeg har derfor gitt næringen et klart signal om at det må ryddes opp, og det må skje raskt. Næringen legger nå, på min oppfordring om til at den nye sertifiseringsordningen i næringen skal gjøres obligatorisk for alle som ønsker å selge skinn gjennom Oslo Skinnauksjoner. Det iverksettes flere andre tiltak for å bedre egenkontrollen og selvjustisen i næringen. Jeg har i et brev til Pelsdyralslaget denne uken gitt uttrykk for at de tiltakene bransjen nå iverksetter, er et viktig skritt i riktig retning. Samtidig har jeg uttrykt utålmodighet når det gjelder faktisk iverksetting av tiltakene og at vi raskt må se at dette gir seg uttrykk i klare forbedringer. Jeg har signalisert en forventning til Pelsdyralslaget om at den obligatoriske sertfiseringsordningen med tilhørende kontroller og sanksjonsmuligheter må være i full drift neste år.

Den enkelte oppdretters holdninger og bransjens selvjustis er viktigst for å få forbedringer i den daglige driften av norske pelsdyrfarmer. De som ikke tar vare på dyr på en skikkelig måte, må ut av næringen.

I tillegg vil Mattilsynet fortsatt ha stor oppmerksomhet mot pelsdyrnæringen. De vil i langt større grad bruke uanmeldte inspeksjoner. Jeg har også bedt Mattilsynet ta i bruk sterkere virkemidler mot brukere som ikke ivaretar syke dyr på en skikkelig måte eller har uakseptabel drift på andre områder. Disse virkemidlene ligger i den nye dyrevelferdsloven og kan bety at noen oppdrettere ikke lenger får anledning til å drive sin virksomhet. Tilsyn med dyrevelferd er en prioritert oppgave for Mattilsynet og tilsyn med pelsdyr vil ha ekstra prioritet fremover.

Arbeidet med å forbedre bedre velferden for pelsdyrene fortsetter også på andre områder.

Forskriften fra 1998 om hold av pelsdyr hadde overgangstid til 1. januar 2009, og denne forskriften er nå gjennomført. Dette regelverket har gitt forbedringer når det gjelder mulighet for dyra til å søke skjul og ha tilgang til gjenstander som stimulerer naturlig atferd. Med virkning fra 1. januar 2009 ble det også innført forbud mot livdyrutstillinger.

Dagens regelverk og driftsform for pelsdyr representerer noen dyrevelferdsmessige styrker, men også flere klare utfordringer. Mattilsynet har, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, gjennomført høring av forslag til nytt regelverk for hold av pelsdyr. Jeg regner med å få Mattilsynets oppdaterte forslag etter høringen, i løpet av få uker. Det nye regelverket vil sette strengere krav for å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd i tråd med ny dyrevelferdslov. Forslaget til nytt regelverk som har vært på høring, er i hovedsak basert på en rapport av juni 2008 fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Mattilsynet har også brukt annet faglig og vitenskapelig grunnlagsmateriale. Det skal legge til rette for vesentlig forbedring av dyrevelferden for pelsdyr gjennom krav både for avl, hold og avliving av dyrene.

Jeg vil gå grundig gjennom helheten i de dyrevelferdsmessige rammene for hold av pelsdyr når jeg mottar forskriftsutkastet fra Mattilsynet. Problemstillingene omkring pelsdyr vil også bli omtalt i den kommende landbruks- og matmeldingen som skal legges frem for Stortinget.

Det er over Jordbruksavtalen etablert ordninger som har som hovedformål å gi norske produsenter like konkurransevilkår som produsenter i andre land. Pels er et produkt som skiller seg fra andre landbruksprodukt ved at vi ikke har noe grensevern, og konkurrerer internasjonalt på samme vilkår som andre. Vi har to tilskuddsordninger som har som formål å gjøre det mulig å ha små pelsdyrfarmer spredd i distriktene. Den ene ordningen er en transportstøtte til formidling av fôr. Videre har vi en kompensasjonsordning for merkostnader i Norge knyttet til vår høye pris på korn/kraftfôr som produsentene ikke ville hatt om de kunne importert fôrkorn tollfritt. Det gis også noe tilskudd til avlsarbeid for å fremme målrettet og effektiv avl innenfor pelsdyrnæringen som bl.a. også følger opp målene i Stortingsmelding nr. 12 om (2003-2003) om dyrehold og dyrevelferd.

Tilskudd til avløsning for ferie og fritid er det eneste tilskuddet som gis direkte til den enkelte pelsdyrholder. Formålet med denne ordningen over Jordbruksavtalen er å gi husdyrholdere mulighet for ferie og fritid som andre.

Hovedgrunnlaget for den gjeldende landbrukspolitikken er St. meld. nr. 19 (1999-2000) ”Om norsk landbruk og matproduksjon”. I sin innstilling ved behandlingen av denne sa en samlet næringskomite i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) blant annet følgende om pelsdyrnæringen:

”Pelsdyrnæringen

Komiteen har merket seg Regjeringens vurdering om at primærnæringene i framtiden vil være et nødvendig, men ikke tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene, og at det må legges vekt på tiltak som sammen med primærnæringene kan bidra til å styrke lokalsamfunnene. Komiteen deler denne vurderingen, og vil i den anledning henlede oppmerksomheten mot den rolle blant annet pelsdyrnæringen kan spille som bidragsyter til opprettholdelse av gårdsbruk gjennom utstrakt kombinasjonsdrift. Komiteen er videre kjent med pelsdyrnæringens betydning som ressursutnytter av biprodukter og avfall fra fiskeoppdrett, fiske- og slakteriindustrien. Komiteen mener dette hensynet bør vektlegges i de nasjonale rammevilkår.”

Jeg har gjort det klart for Norges Pelsdyralslag at det er avgjørende for min fortsatte politiske støtte til næringen, at Pelsdyralslaget erkjenner problemene og tar ansvar for å luke bort de oppdretterne som lar dyr lide slik vi nå har sett. Dette innebærer at også spørsmålet om det er riktig med økonomisk støtte til næringen over Jordbruksavtalen vil bli vurdert.