Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:296 (2010-2011)
Innlevert: 15.11.2010
Sendt: 16.11.2010
Besvart: 19.11.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Er statsråden trygg på at de beregninger og den informasjon som foreligger om landbrukets tilstand gir et rett bilde av forholdene, og kan statsråden - dersom han ser forbedringspotensial i beregningsmodeller, hvilke statistikker og informasjon som fremhentes eller i departementets beskriving av landbrukets tilstand - redegjøre for hva han vil foreta seg, og støtter statsråden stortingsrepresentant Lundteigens oppfordring om at flere landbruksdirektører bør lage sin egen beskrivelse av landbrukets virkelighet?

Begrunnelse

Det er en rekke forhold som gir grunn til å stille spørsmål ved om de opplysninger som gis fra Landbruks- og matministerens embetsverk om tilstanden i norsk landbruk, gir et riktig bilde.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010-2011) har Høyre stilt en rekke spørsmål ved dette, og det vises særlig til spørsmål nummer 131 og 578.
I Nationen i dag fremgår det at assisterende fylkesmann Oddbjørn Nordset i Nord-Trøndelag har uttalt til Trønder-Avisa at "Verken næringen eller vi får departementets tall til å stemme med virkeligheten."
Det fremgår videre at Fylkesmennene i Trøndelag mener statens egne tall for økonomien i landbruket undervurderer investeringskostnadene, og at statens kvinner og menn i Trøndelag vil ha andre beregninger.
Anders Huus, medlem av Budsjettnemnda for jordbruket, bekrefter mekanismen som driver inntektsanslaget opp når investeringslysten går ned.
I interpellasjonsdebatt fredag 12. november 2010, reist av Høyres Bjørn Lødemel, uttalte Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen blant annet:

"Jeg vil si det sånn. Som praktiker er det ikke lett å si noe i denne debatten, fordi det politisk korrekte kartet stemmer stadig dårligere med terrenget. Dyktige gårdbrukere ser dette klarere, og det påvirker framtidshåpet negativt fordi at dyktige praktikere ser jo sjølsagt den internasjonale situasjonen, Norges økonomiske handlefrihet og det faktum at vi har flertallsregjering.
Jeg skal ikke si mye. Jeg vil bare si at det har skjedd noe – forrige uke i Trøndelag. Det har skjedd det oppsiktsvekkende at landbruksdirektøren i Trøndelag ikke greier å holde tilbake sin frustrasjon lenger, men ser seg nødt til å gå ut offentlig og proklamere at de vil lage sin egen fylkesstatlige beskrivelse av landbrukets virkelighet i sitt ansvarsområde. Jeg vil oppfordre flere landbruksdirektører til å gjøre det samme. Dermed kan vi få en reell debatt om virkeligheten og veien videre, og det er mange av oss som ønsker å delta i den diskusjonen, på de reelle premissene."

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Det foreligger mye data og utredninger om landbrukets situasjon, fra Statistisk sentralbyrå, FoU-institusjoner, fra forvaltningen, fra organisasjoner osv. I tillegg har Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) en særskilt oppgave i å legge til rette omforent grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene. Det empiriske grunnlaget er i stor grad hentet fra de nevnte institusjonene, men BFJ gjør også betydelig datafangst i egen regi. Jeg vil også understreke at BFJ er et kollegialt organ som har en selvstendig rolle og som er sammensatt av fagpersoner og av avtalepartene, her under representanter fra flere departementer.

Landbruket er stadig i endring og det er viktig at informasjonen tilpasses mulige nye problemstillinger for å gi et best mulig debatt- og beslutningsgrunnlag. Totalkalkylen for jordbruket og Driftsgranskingene/Referansebrukene er beregninger som gir - og er ment å gi - uttrykk for gjennomsnittssituasjonen slik den til enhver tid er i jordbrukssektoren, for jordbruket samlet eller for enkeltproduksjoner.

Rundt gjennomsnitt vil det alltid være stor variasjon og det har selvsagt stor betydning for hvorvidt næringen eller andre kjenner seg igjen. I beregninger av resultat for næringsdrivende har bl.a. beregnede kapitalkostnader og variasjon i investeringer stor betydning.

Gjennomsnittsberegninger gir ikke spesielt uttrykk for situasjonen for foretak som nylig har gjort en stor investering, like lite som de gir uttrykk for resultatet helt mot slutten av investeringsperioden og før kapitalbehovet ved ny investering. Resultatet avhenger også av hvilke avskrivingsmetoder og hvilken kapitalgodtgjøring som benyttes, og resultater må tolkes i lys av det.

Forutsatt jevne investeringer vil tall for hele sektoren, eller regnskapstall for grupper av foretak, ha halvt nedskrevet kapital. Men, faktisk registrerte data kan selvsagt avvike fra det, siden investeringene varierer til dels betydelig over tid. Investeringskostnadene har økt sterkt de siste årene, det er stort investeringsbehov og mange står overfor et kapitalskift ved nyinvestering. Det er viktig at det foreligger tilstrekkelig informasjon om bredden i jordbruket. Budsjettnemnda har en særskilt oppgave i å belyse den.

Budsjettnemnda har etablert et referansebruk for de aller største melkeproduksjonsforetakene. Dette har 40 årskyr. De foretakene som utgjør grunnlaget for dette referansebruket, vil gjennomgående ha foretatt omfattende investeringer. I tillegg har nemnda de siste 4 årene hatt en omtale av økonomien i samdrifter som driver melkeproduksjon. Disse samdriftene har i gjennomsnitt også 40 årskyr. Dette er også bruk som normalt har foretatt betydelige investeringer. Jeg er også kjent med at Budsjettnemnda har besluttet å gå gjennom situasjonen for melkeproduksjonsbruk som nylig har investert, med grunnlag i relevant og tilgjengelig materiale. Bl.a. har NILF nylig laget en rapport om økonomien på 19 store melkeproduksjonsbruk i Møre- og Romsdal og Sogn og Fjordane. Gjennomsnittsstørrelsen på disse brukene er 45 årskyr.

Både registrerte data, kalkyler og teoretiske vurderinger må brukes og tolkes innenfor rammen av det de kan si noe om. Jeg ønsker velkommen all god og riktig dokumentasjon om viktige spørsmål.

Det er behov for å belyse disse problemstillingene generelt. En del av datagrunnlaget er fra Trøndelag og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjør jevnlig sammenstillinger, for denne regionen og andre, som belyser situasjon og utviklingstrekk i slike utvalgte områder. Det hører også til Budsjettnemndas oppgaver å supplere det årlige materialet med tilleggsanalyser når partene ber om det. Ut over dette bør det ikke være behov for særskilte regionale beskrivelser.