Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:309 (2010-2011)
Innlevert: 16.11.2010
Sendt: 17.11.2010
Besvart: 25.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Spørsmålet har bakgrunn i en stor økning av kontrolltiltak overfor ansatte i norske bedrifter. Noe som er brudd på arbeidsmiljøloven. Dette er svært alvorlig.
Hva mener statsråden om dette, og hvilke tiltak vil statsråden eventuelt gjøre for å få slutt på dette?

Begrunnelse

Der er urovekkende at tre av fire arbeidsgivere bryter arbeidsmiljøloven når de setter i verk kontrolltiltak ovenfor ansatte. Dette viser en spørreundersøkelse som er gjennomført blant tillitsvalgte i Parat. Her er det koder som skal brukes. Det er pålagt for kvinner å varsle, med for eksempel bånd, i forhold til hvor de er i sin menstruasjonssyklus, og tetthet av toalettbesøk. Dette er alvorlige eksempler på ulovlig kontroll. Og dette er bare hva som er kommet frem. Spørsmålet er da hva som ikke er kommet frem. Det viser seg at 85 % av norske virksomheter har innført ulike kontrolltiltak.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I forbindelse med ny arbeidsmiljølov i 2005 fikk vi helt nye lovregler om kontroll og overvåkning i arbeidslivet. Det ble da foretatt en bred vurdering med sikte på å balansere arbeidsgivers og arbeidstakers behov på en hensiktsmessig måte. Arbeidstakers personvern reguleres også i og i medhold av personopplysningsloven, som ligger under ansvarsområdet til Justis- og politidepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

I arbeidsmiljøloven fastslås det klart at arbeidsgiver bare kan iverksette kontrolltiltak hvis det har saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Begrepet ”kontrolltiltak” favner vidt, og kan omfatte så forskjellige forhold som vanlig tidsregistrering og inngripende rusmiddeltesting. Bruk av kontrolltiltak er svært vanlig, og mange tiltak er lovlige og uproblematiske i forhold til de vilkårene loven oppstiller.

Arbeidsmiljøloven stiller imidlertid også tydelige krav til arbeidstakermedvirkning i forbindelse med tiltakene. Arbeidsgiver er pålagt å drøfte og jevnlig evaluere kontrolltiltakene med de tillitsvalgte. Arbeidstakerne skal også ha informasjon om formål, praktiske konsekvenser og antatt varighet av kontrolltiltaket før det iverksettes.

Den aktuelle spørreundersøkelsen fra Parat kan gi inntrykk av at det ved flere arbeidsplasser iverksettes kontrolltiltak uten at reglene om drøfting, evaluering og informasjon blir overholdt. Dersom dette er riktig er det selvsagt alvorlig. Eksempler Parat har gitt på kontrolltiltak, som pålagt bruk av røde bånd under menstruasjon, gjør meg også bekymret med hensyn til hvilken holdning enkelte virksomheter kan ha til reglene og til arbeidstakernes personvern generelt.

For arbeidstakere kan det være liten hjelp i at det finnes regler på et område dersom de ikke overholdes. Ønsket om en mer effektiv sanksjonering var bakgrunnen for regjeringen i fjor høst la fram forslag for Stortinget om at Arbeidstilsynet skulle få alminnelig tilsynskompetanse også i forhold til reglene om kontrolltiltak. Mens arbeidstakerne tidligere var henvist til å forfølge eventuelle brudd sivilrettslig og/eller inngi politianmeldelse, kan derfor Arbeidstilsynet nå gi pålegg, og om nødvendig ilegge tvangsmulkt, for å sikre gjennomføringen av bestemmelsene. Jeg har tro på at dette vil føre til at reglene i større grad enn tidligere vil fungere etter sin hensikt.

For å ha en mest mulig effektiv og samordnet tilsynsinnsats på dette området, arbeider dessuten Arbeidstilsynet og Datatilsynet nå med å utarbeide en samarbeidsavtale som skal gi føringer for samarbeidet mellom de to tilsynene. Jeg kan forsikre om at arbeidsministeren vil følge nøye med på Arbeidstilsynets videre arbeid i forhold til kontrolltiltak på arbeidsplassene.

Regjeringen har generelt fokus på personvernproblematikken. Det kan nevnes at det i 2009 ble innført nye regler om arbeidsgivers rett til innsyn i ansattes e-post. I 2009 overleverte også den regjeringsoppnevnte Personvernkommisjonen sin rapport til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Spørsmål som gjaldt personvern i arbeidslivet var ett av temaene kommisjonen var blitt bedt om å se særskilt på, og kommisjonen foreslår i rapporten ulike tiltak for å bedre personvernet i norsk arbeidsliv. Arbeidsdepartementet vil samarbeide tett med de andre ansvarlige departementene i den videre oppfølgingen av arbeidet for å sikre arbeidstakernes personvern.