Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:315 (2010-2011)
Innlevert: 17.11.2010
Sendt: 17.11.2010
Besvart: 25.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Kan statsråden forsikre at pensjonister som i god tro mottar for mye i trygdeytelser slipper å tilbakebetale ytelsene og at de som mottar for lite får etterbetalt med renter?

Begrunnelse

I Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll av departementene Dok 1. (2010-2011), kommer det frem at mange pensjonister har fått utbetalt feil pensjon i 2009.
Riksrevisjonen påviste gjennom sin kontroll feil i omlag 800 konkrete pensjonsforhold. Undersøkelser som NAV selv har utført viser at omlag 1 % får feil utbetaling dvs. rundt 10 000 pensjonister.
I henhold til folketrygdloven § 22-15, som bygger på læren om condictio indebiti, slipper pensjonister å tilbakebetale feilaktige trygdeytelser som de mottar i god tro. Pensjonister som har mottatt for lite har krav på etterbetaling av pensjonsytelser. Her vil reglene om foreldelse av fordringer sette yttergrensene for hvor langt tilbake i tid som NAV plikter å betale. Etter folketrygdloven § 22-17 skal også NAV betale renter på etterutbetalingene.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Reglene om tilbakekreving etter feilaktig utbetaling av pensjoner framgår av folketrygdloven § 22-15.
Hovedregelen er at utbetaling til personer som ikke har krav på pensjon, skal kreves tilbake når vedkommende forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det er med andre ord et vilkår for å kunne beholde for mye utbetalt pensjon at vedkommende har mottatt pensjonen i aktsom god tro.
Hvis pensjonisten ikke har vært i aktsom god tro har Arbeids- og velferdsetaten anledning til å unnlate å fremsette krav om tilbakebetaling når særlige grunner taler mot det. Momenter som taler for å unnlate å fremsette et tilbakebetalingskrav kan være at pensjonistens grad av uaktsomhet er liten, at det har gått lang tid eller at feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten.
Feilutbetalt pensjon som er mottatt i aktsom god tro kan etter bestemmelsene i folketrygdloven også kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløp, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted eller om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Som det fremgår av redegjørelsen over, er reglene om tilbakekreving strenge og i liten grad overlatt til Arbeids- og velferdsetatens skjønn. Jeg mener at dagens regelverk på en god måte balanserer hensynet til den enkelte pensjonist og det offentliges interesse i en forsvarlig pensjonsforvaltning, og er i overensstemmelse med den alminnelige rettsoppfatning. Jeg vil også påpeke at strenge regler på dette området kan forebygge trygdebedrageri. I tillegg sikrer et klart og entydig regelverk likebehandling.
Spørsmålet om renter ved etterbetaling er også regulert i folketrygdloven og skal ytes i følgende tre tilfeller: For det første skal renter ytes når krav om pensjon ikke har vært fremmet tidligere grunnet misvisende opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten, jf. folketrygdloven § 22-13 sjette ledd. For det andre skal renter ytes i de tilfeller krav om pensjon er blitt avslått grunnet feil begått av Arbeids- og velferdsetaten, jf. § 22-14 fjerde ledd. For det tredje skal det ytes renter ved etterbetaling når Arbeids- og velferdsetaten av eget tiltak retter feil ved det opprinnelige vedtaket. Rentesatsen er i forskrift fastsatt til halvparten av rentesatsen i forsinkelsesrenteloven.
Som det går frem, er det ingen generell adgang til å yte renter ved etterbetaling. Tvert om avskjærer loven renter og/eller erstatning for rentetap i andre tilfelle enn nevnt her. Med henvisning til begrunnelsen for representantens spørsmål, tror jeg likevel at de tilfeller representanten synes å være opptatt av, i all hovedsak vil gi rett til renter i tråd med dagens regler.