Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:317 (2010-2011)
Innlevert: 17.11.2010
Sendt: 18.11.2010
Besvart: 26.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): En kommune jeg besøkte nylig har omgjort de fleste sykehjemsplasser til omsorgsboliger for de syke eldre. Kommunen har nå kun 6 sykehjemsplasser, hvorav tre brukes til korttidsopphold, og de tre resterende brukes til avgrensede rehabiliteringsopphold.
Kan en kommune unngå å ha tilbud om ordinære, langtids sykehjemsplasser?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: En kommune må ha det antallet sykehjemsplasser som er nødvendig for å gi forsvarlige tjenester til hjelpetrengende. Dette følger av kommunehelsetjenesteloven som fastslår at enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Når det gjelder det nærmere innholdet av kommunehelsetjenesten følger dette av lovens § 1-3 som lister opp de nærmere oppgavene kommunene skal sørge for, herunder sykehjem.

Hva som til enhver tid er ”nødvendig helsehjelp” er en faglig vurdering som må avgjøres i det konkrete tilfelle. Avhengig av den enkeltes funksjonsnivå kan helsetjenesten ytes i pasientens eget hjem i form av for eksempel hjemmesykepleie, eller i egnet institusjon som sykehjem eller annen type tilpasset boform. Dersom tjenesten ytes i pasientens hjem, er tjenestene ikke begrenset til medisinsk behandling, men kan etter sosialtjenesteloven også omfatte tjenester som praktisk bistand til matlaging, personlig hygiene, trygghetsalarm etc.

Det følger av dette at det avgjørende til enhver tid vil være om kommunen er i stand til å tilby sine innbyggere en verdig, forsvarlig og adekvat tjeneste. Det er altså kvaliteten og omfanget på tjenesten som er det avgjørende, ikke hvor tjenesten ytes. Dersom forsvarlige tjenester til en hjelpetrengende bare kan ytes i sykehjem, er kommunen forpliktet til å tilby en sykehjemsplass.

Etter mediaoppslag om bl.a. ventelister til sykehjemsplass, ba jeg fylkesmennene om en vurdering av tilstanden i omsorgstjenestene i kommunene. Samtidig tok Statens helsetilsyn kontakt med embetene for en avklaring av om det lå opplysninger av tilsynsmessig betydning i det materialet som er offentliggjort. Tilbakemeldingene fra Helsetilsynet i fylket og fylkesmannsembetene viser at Helsetilsynet i fylket har god oversikt over hvilke kommuner som har problemer med tjenesteytingen og følger opp disse - både gjennom tilsyn og rådgiving.

Avslutningsvis har jeg lyst til å bemerke at det er kommunen som skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere, mens statens oppgave er å sette kommunene i stand til å utføre sine oppgaver. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen gir tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Jeg vil imidlertid understreke at investeringstilskuddet har tydelige retningslinjer som understreker at dersom kommunene bygger sykehjem ved hjelp av investeringstilskuddet, for så å omdanne disse til omsorgsboliger, må deler av tilskuddet tilbakebetales.