Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:318 (2010-2011)
Innlevert: 17.11.2010
Sendt: 18.11.2010
Besvart: 26.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hvordan vurderer statsråden den utprøvende behandlingen med LSD i det psykiske helsevernet på 70-tallet, i lys av dagens etiske krav til medisinsk forskning og behandling?

Begrunnelse

På bakgrunn av en henvendelse er jeg gjort kjent med at pasienter ble utsatt for et forskningsprosjekt med bruk av LSD under behandling i psykisk helsevern på 70-tallet. Behandlingen ble gjennomført uten samtykke, og pasienten har i ettertid fått store helsemessige problemer. Helse- og omsorgsdepartementet viser i svarbrev til pasienten til at det i NOU:2003:33 slås fast at denne utprøvende behandlingen var begrunnet med hensynet til pasientens beste, og at dette dermed ikke anses å være uetisk behandling. Det samme kan sies om en rekke tiltak i regi av offentlige myndigheter som i dag vurderes som uetiske.
Det er viktig å ha en helsepolitisk vurdering av hvilke etiske krav som skal stilles til forskning, slik at man i fremtiden kan beskytte pasientene bedre mot overgrep og helseskader. En god intensjon kan som hovedregel ikke rettferdiggjøre behandling uten pasientens samtykke, eller behandling der pasientsikkerheten ikke er forsvarlig ivaretatt.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Regjeringen (Stoltenberg I) nedsatte 5. oktober 2001 en granskningskommisjon som skulle granske alle forhold i forbindelse med påstander om at det i etterkrigstiden og frem til ca. 1975 skal ha blitt foretatt forskning med blant annet LSD på mennesker. Granskningen skulle kunne avdekke eventuelle misbruk/uforsvarlig bruk av forsøkspersoner i forskning.

Kommisjonen avga sin rapport NOU 2003:33 Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker 17. desember 2003. Kommisjonen foretok søk i studier, pasientjournaler og forsvarets arkiver. De var også i kontakt med pasienter, pårørende, helsepersonell, forskere og andre, samt med en rekke helseinstitusjoner og utenlandske arkiver og institusjoner. Undersøkelsene har ikke bekreftet påstandene om uetisk forskning med LSD.

I NOU 2003:33 kapittel 5.6 gis følgende oppsummering av kommisjonens granskning av påstandene om LSD forsøk:

”[…]Kommisjonens granskning har vist at det fra begynnelsen av 1960-årene til midten av 1970-årene ble drevet utprøvning med bruk av LSD i behandlingen av psykiatriske pasienter, særlig ved Modum Bad Nervesanatorium. Det er imidlertid ikke avdekket forhold som tyder på at den enkelte pasientens beste ikke var det overordnete hensynet i denne utprøvende behandlingen. […]”.

Med bakgrunn i den kunnskap som forelå på 1960- og 1970-tallet, fant kommisjonen således ikke grunn til å konkludere med at det har foregått uetisk forskning med LSD i Norge på denne tiden.

Utprøvende behandling og annen medisinsk og helsefaglig forskning som skal gjennomføres i dag, vil være omfattet av helseforskningsloven. Helseforskningsloven trådte i kraft 1. juli 2009 og har som formål å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning.

I henhold til helseforskningsloven er hovedregelen at det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Helseforskningsloven har videre en bestemmelse om forsvarlighet, som blant annet slår fast at forskningen skal være basert på respekt for forskningsdeltakernes menneskerettigheter og menneskeverd, og at hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser. Medisinsk og helsefaglig forskning skal ivareta etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige og personvernmessige forhold. Det følger videre av loven at forskningsprosjekter skal forhåndsgodkjennes av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.