Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:323 (2010-2011)
Innlevert: 17.11.2010
Sendt: 18.11.2010
Besvart: 26.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke forebyggende tiltak regjeringen har iverksatt i forhold til forebyggende arbeid for å redusere alkoholforbruket blant barn og unge, og hvilke nye tiltak ser statsråden for seg at man vil iverksette for å redusere bruken av alkohol hos denne gruppen?

Begrunnelse

Avisen Varden har i en artikkelserie sett på utviklingen, forbruket og konsekvensene for personer som blir avhengige av alkohol og hvilket tilbud disse får. Selv for å komme inn på en akuttplass er jeg gjort kjent med at det kan være opp mot flere måneders ventetid for å få en plass. Dette gjør at mange som er motiverte for å få hjelp, har mistet motivasjonen når man endelig får tilbud om hjelp. Det er derfor viktig å sørge for at behandlingsapparatet styrkes kraftig. I dag drives det mye forebyggende arbeide for å utsette ungdoms debutalder. Men fungerer dagens forebyggende arbeide etter hensikten, eller bør man kanskje se på nye måter å jobbe på. Det er i den forbindelse interessant å få en oversikt over hva som gjøres på dette området og hvilke nye tiltak statsråden ser for seg å sette i verk for ytterligere å utsette eller hindre at ungdommen begynner med alkohol og også andre rusmidler.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg er glad for at representanten er opptatt av forebyggende arbeid for å redusere alkoholforbruket blant barn og unge.

Ifølge WHO er alkoholbruk den nest viktigste årsaksfaktoren til skade og tidlig død i høyinntektsland. Når det gjelder unges bruk av alkohol, viser undersøkelser fra SIRUS at dette økte betydelig på 90-tallet. Denne negative utviklingen ser ut til å ha stoppet opp etter år 2000, og alkoholbruket blant unge har gått noe tilbake de senere årene. Andelen unge under 21 år som oppgir å ha drukket alkohol, har sunket fra 86 % i 2000 til 80 % i 2008. Forbruk av alkohol pr innbygger under 21 år har sunket fra 5,18 liter i 2001 til 4,23 liter i 2008. Også debutalderen ser ut til å ha økt. Gjennomsnittlig debutalder har ifølge SIRUS økt fra 14,7 i 1994 til 15,0 i 2008.

Totalforbruket av alkohol i befolkningen som helhet har imidlertid vist en stadig økning. Det registrerte forbruket av alkohol pr innbygger blant alle over 15 år økte fra 5,45 liter i 1999 til 6,68 liter i 2009. Selv om forbruket av alkohol i Norge er økende, er det likevel blant det laveste i Europa, noe som i stor grad er resultat av en effektiv alkoholpolitikk. Det er derfor lagt stor vekt på å opprettholde og styrke den effektive alkoholpolitikken Norge har.

De viktigste virkemidlene i alkoholpolitikken er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte forbud og påbud (herunder reklameforbudet), lovbestemte aldersgrenser og en restriktiv avgiftspolitikk. I Norge har vi lange tradisjoner for bruk av disse restriktive – og effektive – virkemidlene. Det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i en befolkning og omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader - jo mer vi i gjennomsnitt drikker, desto større er omfanget av skadene som forårsakes av alkohol. Det er ikke en liten gruppe misbrukere som står for størstedelen av skadene. Opptrappingsplanen på rusfeltet har tydelig folkehelseperspektiv som et av hovedmålene i rusmiddelpolitikken.

Det pågår mye godt rusforebyggende arbeid. Først av alt har jeg lyst til å trekke frem arbeidet med tidlig intervensjon. Helsedirektoratet utga i 2009 sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet veilederen ”Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet”. Noe av bakgrunnen for veilederen er erkjennelsen av at vi venter for lenge med å innse at et barn, en ungdom eller voksne har problemer, og dermed å ta opp bekymringen vår med den det gjelder, før vi kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse på å hjelpe. Målet er å avdekke problemer og hjelpe personer med symptomer på mulig problemutvikling på et tidligere tidspunkt enn i dag. Veilederen er et ledd i en langsiktig nasjonal satsing for å styrke kompetansen i tjenester som kommer i kontakt med barn, ungdom, voksne og eldre, som enten selv har et begynnende rusproblem, eller som blir påvirket negativt av andres rusproblem.

Videre arbeides det godt og bredt med å øke overholdelsen av alkohollovgivningen. Det ble i 2009 bevilget 6 mill. kroner til å styrke kvaliteten på kommunenes kontroll, og dette arbeidet pågår fortsatt. Helsedirektoratet har utgitt en håndbok om alkoholloven. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å vurdere hvordan vi kan hente inspirasjon fra det svenske STAD-prosjektet i arbeidet med å øke overholdelsen av alkohollovgivningen.

Direktoratet har i tillegg et eget kontrollprosjekt for å se på mulige og effektive former for kontroll. Det er i 2011 foreslått å bevilge 5 mill. kroner til styrking av kommunenes forvaltning av alkohollovgivningen, kompetansehevende tiltak for fylkesmennene og å styrke kartleggingen av rusmiddelforekomsten i samfunnet. Det arbeides med å få kommunene til å utarbeide gode rusmiddelpolitiske handlingsplaner, og Helsedirektoratet ga i 2006 ut en veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Veilederen understreker i særlig grad at kommunen bør se sin praksis i forbindelse med salgs- og skjenkebevillinger som en del av det rusforebyggende arbeidet. Det er etablert et samarbeid med Politidirektoratet for å styrke lokalt samarbeid mellom politiet og kommunale myndigheter, blant annet gjennom politirådene. Ca. 40 kommuner driver nå programmet ”Ansvarlig Vertskap”, som videreutvikles etter modell fra det såkalte STAD-prosjektet i Stockholm.

Regjeringen legger vekt på en kunnskapsbasert rusmiddelpolitikk, basert på inter-nasjonal rusmiddelforskning. I mai i år ble to nye sentrale kunnskapsoppsummeringer framlagt, og norsk rusmiddelpolitikk er i stor grad basert på anbefalingene i disse. I forbindelse med sitt 50-årsjubileum tidligere denne måneden, utga SIRUS en rapport som omhandler tiltak for å redusere alkoholrelaterte skader og problemer. Rapporten viser at Norge i stor grad har tatt i bruk effektive tiltak for å redusere omfanget av slike skader og problemer.

Det bevilges årlig ca. 95 mill. kroner til frivillig rusforebyggende arbeid. Tilskuddsordningene er lagt om fra 2010 for at ordningene skal være mer i tråd med innholdet i Opptrappingsplanen på rusfeltet. Tilskuddsordningene skal i større grad stimulere til økt lokal alkoholpolitisk innsats. Det gis blant annet økt tilskudd til kampanjen AvOgTil, som arbeider for en oppslutning om alkoholfrie soner.

I tillegg tas informasjons- og holdningsskapende tiltak i bruk. Helsedirektoratets informasjonskampanjer har de siste årene i tillegg til å gi god informasjon om skader ved alkoholbruk, lagt økende vekt på å styrke forståelsen i befolkningen for at en restriktiv alkoholpolitikk er best egnet til å redusere de samfunnsmessige skadene ved alkoholbruk og styrke bruken av disse virkemidlene. Vinmonopolet gjennomfører kampanjer mot langing, og i år er denne rettet mot ungdom. Det er i forbindelse med kampanjen utarbeidet en egen nettside: http://vennelanging.no/.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt engasjement og bevisstgjøring om rusforebygging i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet deler ut Ungdommens forebyggingspris til en kommune som har utmerket seg i å involvere barn og unge i utformingen og gjennomføringen av rusforebygging.

Helsedirektoratet arbeider med en veileder for rusforebyggende arbeid i skolen. Formålet med veilederen er at landets skoler skal få lik anbefaling når det gjelder prinsipper og strategier i det rusforebyggende arbeidet. Veilederen skal bidra til mest mulig virksomt og effektivt forebyggende arbeid i skolene og er knyttet opp mot læreplanverket. Veilederen er nylig sendt ut på høring og vil bli utgitt på nyåret.

Det er behov for bedre data på kommunalt nivå for å kunne føre et systematisk arbeid på rusområdet. Helsedirektoratet har etablert et samarbeid med forskningsstiftelsen NOVA og Kommunens sentralforbund (KS) om standardisering av lokale ungdomsundersøkelser kalt Ungdata. ”Ungdata” er et utviklingsarbeid for å etablere en web-basert løsning av standardiserte ungdomsundersøkelser som et samarbeid mellom KS, Kommuneforlaget og NOVA. Dette vil kunne gi oss sammenliknbare data på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Rapportens formål er å tilby kommunene veiledning i hvordan de kan kartlegge rusmiddelsituasjonen lokalt, slik at disse kartleggingene gjøres på samme måte. En mer enhetlig måte å kartlegge rusmiddelsituasjonen på vil kunne føre til et mer enhetlig bilde av rusmiddelsituasjonen i kommunene. Dette vil også gjøre det lettere å se utviklingen over tid i egen kommune, samt sammenligne situasjonen i egen kommune med situasjonen i lignende kommuner.

Det rusforebyggende arbeidet i Norge baseres på den best tilgjengelige kunnskapen om årsakssammenhenger og hvilke tiltak som bør igangsettes. Den internasjonale forskningen understreker betydningen av et folkehelseperspektiv med fokus på redusert tilgjengelighet av alkohol og tidlig intervensjon i primærhelsetjenesten overfor personer med et risikofylt alkoholbruk. Utviklingen de senere årene viser at det har vært en positiv nedgang i unges bruk av rusmidler. Etter mitt syn gjøres det mye for å forebygge rusmiddelrelatert skade i Norge, og vi skal fortsatt ha sterkt fokus på dette.