Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:348 (2010-2011)
Innlevert: 19.11.2010
Sendt: 22.11.2010
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 01.12.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Vil regjeringen innta en pådriverrolle i de pågående forhandlingene i Menneskerettighetsrådet om å innføre en klagemekanisme til Barnekonvensjonen, og vil Regjeringen støtte det foreliggende forslaget om å inkludere en mulighet for kollektive klager på vegne av flere barn?

Begrunnelse

FNs menneskerettighetsråd har opprettet en åpen, mellomstatlig arbeidsgruppe som det siste året har arbeidet med å utarbeide forslag til en tilleggsprotokoll for en individklageordning under FNs barnekonvensjon. Gruppen skal i desember møtes for å diskutere et første utkast til en slik tilleggsprotokoll, som blant annet inkluderer en mulighet for kollektive klager. Regjeringen har tidligere vist til at den ikke har tatt stilling til om den ønsker en slik tilleggsprotokoll (Dokument nr. 15:322 (2009-2010)). Barnekonvensjonen er den eneste rettighetskonvensjonen uten klagemekanisme. Regjeringen lovet i Soria Moria 2 å ”løfte arbeidet med barns rettigheter internasjonalt”. På dette grunnlaget vil det være grunn til å forvente at Regjeringen vil støtte at barn skal få mulighet til å klage når deres rettigheter brytes. Når det nå diskuteres et konkret forslag til en slik mekanisme, vil det være naturlig at Regjeringen opplyser om hvilken rolle Norge vil spille i disse forhandlingene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Menneskerettighetene utgjør en hjørnestein i Regjeringens verdigrunnlag, og Norge er blant de land i verden som har ratifisert flest internasjonale menneskerettighetsinstrumenter. Regjeringen nedlegger hvert år et betydelig arbeid i å fremme barns rettigheter, både i Norge og internasjonalt.

Barnekonvensjonen var en folkerettslig nyvinning da den ble vedtatt i 1989. Norge er blant få land i verden som har inkorporert Barnekonvensjonen i nasjonal lovgivning med forrang gjennom menneskerettsloven. FNs barnekonvensjon har dermed fått en sterk stilling i norsk lovgivning.

Den 21. januar i år ble Norge eksaminert for fjerde gang i FNs barnekomité. Norge fikk ros for sitt sterke engasjement for barns rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. Det ble også pekt på muligheter for forbedring på enkelte områder, og det arbeides nå med en systematisk gjennomgang av komiteens anbefalinger for å klargjøre Regjeringens oppfølgning.

Som representanten påpeker har FNs menneskerettighetsråd besluttet at det skal utarbeides en valgfri tilleggsprotokoll om en klageordning til FNs barnekonvensjon.

I forhandlinger i 2008 om en tilsvarende tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), inntok Norge som kjent en skeptisk holdning. Regjeringen var grunnleggende i tvil om hvor egnet ØSK-rettighetene er for en internasjonal klageordning. Derfor arbeidet Norge i ØSK-forhandlingene for at teksten skulle slå fast at statene skal ha en skjønnsmargin, uten å få gjennomslag for dette.

Tilsvarende problemstillinger knyttet til innsnevring av det nasjonale demokratiske handlingsrom vil gjøre seg gjeldende i spørsmålet om etablering av en klageordning til Barnekonvensjonen. Norge vil under forhandlingene derfor signalisere grunnleggende betenkeligheter ved en slik klageordning.

Samtidig vil Norge anerkjenne at andre stater ønsker å etablere en klagemekanisme til Barnekonvensjonen og delta i forhandlingene på en måte som respekterer dette.