Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:353 (2010-2011)
Innlevert: 22.11.2010
Sendt: 23.11.2010
Besvart: 01.12.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): I tidsskriftet Kapital nr. 20 for 2010 fremkommer det opplysninger omkring innkreving av dokumentavgiften. Finansdepartementet opplyser at det aldri er blitt pålagt noen å betale tilleggsavgift basert på åpenbart for lave kjøpspriser, selv om eksperter på eiendomstransaksjoner hevder dette skjer ofte.
Hva er statsrådens vurdering av denne saken, og vil han ta initiativ til et bedre samarbeid mellom Finansdepartementet, Statens kartverk og TAD med sikte på en mer rettferdig innkreving av og kontroll med avgiften?

Begrunnelse

Etter 2004 har tinglysing av skjøter blitt sentralisert til Statens kartverk på Hønefoss i Ringerike kommune. Tidligere ble skjøtene utstedet på de lokale tingrettene. Lokalt hadde man naturlig nok større grunnlag for å vurdere bolig- og tomtepriser enn man har etter at all tinglysing er flyttet til en plass. Flyttingen var likevel riktig.
I tidsskriftet Kapital nr. 20 for 2010 fremkommer det i en uttalelse fra en advokat med spesialisering innenfor eiendomstransaksjoner at det er vanlig å oppgi for lav kjøpspris når overdragelse av fast eiendom tinglyses og dokumentavgift skal betales. Det påstås videre at Statens kartverk ikke har gode nok kontrollrutiner for å etterprøve verdifastsettelser. Kartverket får nemlig "kun" skjøtet samt historiske verdier å forholde seg til.
Eiendomsmarkedet er preget av tøff konkurranse og økende priser. Ofte er det små beløp på toppen som er utslagsgivende for hvem som vinner budrunder. Hvis det viser seg at to selskaper byr på samme eiendom, men den ene planlegger å rapportere inn en for lav kjøpssum som grunnlag for dokumentavgift, så vil det være konkurransevridende i en budkonkurranse, men også være brudd på dokumentsavgiftsloven med grunnlag for tilleggsavgift.
I dag er det ikke plikt å legge ved kopi av kjøpekontrakt, eventuelt bekreftet beløp, eller takst ved innsending av skjøtet.
Høyre er opptatt av at alle behandles likt i avgiftssaker, men også at rapporteringen skal skje enkelt, rettferdig, ubyråkratisk og tidsbesparende for alle parter.
Etter mitt syn ser det ut som om hverken Statens kartverk eller Toll- og avgiftsdirektoratet har fokus på problemstillingen ettersom Finansdepartementet opplyser om at det aldri er blitt pålagt noen å betale tilleggsavgift. Det betyr i praksis at sjansen for å bli oppdaget ved brudd på loven er svært små og sjansen for å betale bot om man blir oppdaget er lik null.
Dette kan være dårlig signal for betalingsmoralen og kan være et negativt skille mellom seriøse og useriøse selskaper.
Jeg vil også understreke at avgiften er fiskalt begrunnet og at satsen derfor kan bli for høy for de som følger reglene, ettersom provenyet ønskes opprettholdt. Satsen kunne derfor enten vært satt lavere, flere kunne vært unntatt avgiften eller staten kunne hatt større inntekter som andre avgifter kunne vært redusert tilsvarende med.
I Norge tinglyses det eiendommer for nesten kr. 200 milliarder årlig. Dokumentavgiften skal betales av alle som erverver grunnbokshjemmel til fast eiendom.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Dagens dokumentavgiftssystem ble etablert i 1975, og erstattet den tidligere stempelavgiften. Før omleggingen av tinglysingsvesenet fra 2003, lå hovedansvaret for beregningen av dokumentavgiften hos de lokale sorenskriverembetene. Senere har Statens kartverk overtatt all registerføring og beregning av dokumentavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet er klageinstans.

Dokumentavgiften skal beregnes av salgsverdien for eiendommen som det erverves eiendomsrett til. Det er slått fast at det med dette siktes til eiendommens markedsverdi på tinglysingstidspunktet. Normalt vil tinglysing finne sted i forbindelse med overdragelsen av eiendommen, og avgiftsgrunnlaget vil derfor for de fleste tilfelle være identisk med kjøpesummen.

Det er den som kjøper eiendommen, samt eventuelle meglerforetak som bistår, som er ansvarlig for å betale inn avgiften. Ved tinglysing plikter disse å gi alle nødvendige opplysninger og fastsette avgiftsgrunnlaget etter beste skjønn slik at den svarer til eiendommens reelle verdi. Om lag 90-95 pst av alle skjøter som tinglyses blir sendt inn av eiendomsmeglere på vegne av kjøper. Det må kunne ventes at meglerne, som profesjonelle aktører og som medansvarlige for avgiften, vil forholde seg til gjeldende regelverk.

Hvis Statens kartverk mener at verdien ikke er tilfredsstillende opplyst, vil de normalt be om tilleggsinformasjon. Dersom Kartverket etter dette finner at verdien er åpenbart for lav, kan Kartverket fastsette verdien.

De fleste særavgiftene bygger på et deklarasjonssystem hvor den avgiftspliktige selv innberetter og betaler inn avgiftene til avgiftsmyndighetene. Kontrollen skjer i hovedsak etterskuddsvis i form av bokettersyn. Dette gjelder i utgangspunktet også for dokumentavgiften. Dokumentavgiften skiller seg imidlertid fra de øvrige særavgiftene ved at Kartverket allerede ved avgiftsfastsettelsen kontrollerer de opplysningene som blir gitt.

Da dokumentavgiftsregelverket ble utformet, ble det gjort en avveining mellom behovet for rask tinglysing og behovet for kontroll. Et system der avgiftsmyndighetene må gjøre en kvalifisert vurdering av verdien på alle avgiftpliktige overdragelser vil kreve helt andre ressurser enn dagens ordning. Et slikt system vil også kunne forsinke tinglysingsprosessen.

Det vil alltid kunne diskuteres hvorvidt gjeldende kontrollregimer er tilstrekkelige eller ikke. Dette er dels et spørsmål om hvor store resurser som skal brukes på kontroll, og dels et spørsmål om hvordan ressursene skal brukes. Dette er spørsmål som er til løpende vurdering, både i departementet og i underliggende etater.

Da ansvaret for dokumentavgiften ble overført til Statens Kartverk, ble det fra Finansdepartementets side lagt opp til en tett en oppfølging av Kartverket fra Toll- og avgiftsdirektoratets side. Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratet er det etablerte et løpende samarbeid mellom de to etater, med halvårlige samarbeidsmøter, og ellers god kommunikasjon i enkeltsaker.

Finansdepartementet har ikke holdepunkter for at det pågår storstilt avgiftsunndragelse. Påstandene som kommer fram i Kapital er likevel alvorlige. Departementet vil derfor se nærmere på de rutiner som foreligger for kontroll i dag.