Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:358 (2010-2011)
Innlevert: 23.11.2010
Sendt: 24.11.2010
Besvart: 01.12.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Vil statsråden endre bidragsregelverket slik at de ikke diskriminerer menn, og mener statsråden det er rett at far til et barn rammes av valgene hans ekspartner tar når hun får nytt barn med ny partner?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Aftenposten 23.11.2010 der Likestillingsombudet krever endringer i reglene for barnebidrag. Bidragsreglene er i utgangspunktet kjønnsnøytralt utformet, men en ser at regelverket i praksis fungerer diskriminerende i forhold til menn. Mange menn må betale mer i bidrag når deres ekspartner får nye barn og tar permisjon. I tillegg så er der flere eksempler på at ekspartner som har stiftet ny familie og som velger å ta mer utdanning i stede for å gå i arbeid får redusert inntekt og dette medfører at bidragspliktig må betale mer i bidrag pga at bidragsmottaker selv har gjort et aktivt valg å ta utdanning.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Forsørgelsesplikten som påhviler foreldre er nedfelt i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven). Begge foreldre skal bidra til forsørgingen og utdanningen av sine barn etter deres økonomiske evne, jf. barneloven § 66. Forsørgingsplikten gjelder uavhengig av om foreldrene bor sammen med barna eller ikke, og den av foreldrene som ikke bor sammen med barna, oppfyller sin forsørgingsplikt ved å betale faste pengetilskudd (barnebidrag) til barna, jf. barneloven § 67. Lovens forutsetning er således at bostedsforelderen løpende dekker utgiftene til barnets underhold, mens samværsforelderen betaler sin del av disse utgiftene i form av barnebidrag.
Med bidragsreformen av 2003 ble søkelyset satt på likestilling mellom mor og far i foreldrerollen, og bidragsregelverket understreker likeverdet mellom foreldrene når det gjelder forsørgelsesplikten. Et sentralt perspektiv er at foreldrene skal være likestilte i rollene som omsorgspersoner og forsørgere, samtidig som det legges vekt på at barnet har rett til begge foreldre også i omsorgsrollen, enten denne utøves som bostedsforelder eller samværsforelder.
Forsørgingsplikten står sterkt i norsk lovgivning, og skal prioriteres i forhold til andre forpliktelser. Det innebærer imidlertid ikke at foreldrene må utnytte sine inntektsmuligheter fullt ut. Dette følger av at barnebidrag er et privatrettslig område, og det er begrenset hvilke krav til handlingsmønstre det offentlige kan pålegge privatpersoner. Innen rimelighetens grenser må foreldre derfor kunne foreta selvstendige valg. Etter gjeldende rett aksepteres derfor at foreldre også etter samlivsbrudd kan prioritere sin tid i noen grad, og både den bidragspliktige og bidragsmottakeren kan arbeide 80 prosent stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skjønn. Det betyr at valg som innebærer en inntektsreduksjon på 20 prosent som utgangspunkt godtas uavhengig av årsak, det seg være uttak av foreldrepenger 80 prosent, utdanning eller skifte av jobb som følge av trivselsfaktorer. Jeg legger imidlertid til at der det er klare holdepunkter for at den manglende inntekten/inntektsreduksjonen skyldes et ønske om å unndra seg forsørgelsesplikten, godtas heller ikke reduksjoner fra 100 til 80 prosent. Jeg gjør også oppmerksom på at der inntektsreduksjonen er større enn en inntekt lik 80 prosent, vil det måtte foretas en særskilt vurdering av om det er en rimelig grunn for inntektsreduksjonen.
Med dagens regel godtar det offentlige den enkeltes valg innenfor gitte rammer, samtidig som det utøves en viss kontroll med at foreldrenes prioriteringer tilgodeser barnets interesser, inkludert bidragspliktiges nye barn i nytt forhold, jf. bidragsevnevurderingen, og bidragsmottakers nye barn i nytt forhold. Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) uttalelse av 10. november 2010, innebærer at gjeldende rett må vurderes på nytt på dette punkt, blant annet av hensynet til likebehandling av parter og tilfeller. Jeg ber om noe tid til å vurdere uttalelsen fra Ombudet nøye, før jeg tar stilling til hvordan jeg vil følge opp uttalelsen.