Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:368 (2010-2011)
Innlevert: 25.11.2010
Sendt: 26.11.2010
Besvart: 30.11.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En kreftsyk person mottar sykepenger fra Nav i ett år. Pasienten er på bedringens vei når perioden for rett til sykepenger utløper. Det konstateres at kreften har spredd seg og at pasienten ikke kan gå tilbake til arbeid men må fortsette med behandling i en relativt lang periode.
Har vedkommende rett til fortsatte sykepenger eller arbeidsavklaringspenger eller henvises pasienten til sosialkontoret dersom vedkommende ikke har økonomisk evne til å klare seg uten ytelse?

Begrunnelse

Sykepenger fra Nav ytes normalt bare i en periode på ett år. Deretter kan man overføres til arbeidsavklaringspenger (AAP). Av noen oppfattes det som om man, for å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter avsluttet sykepengeperiode, være klar til å ta tilvist arbeid. En del pasienter, f.eks. de som er rammet av alvorlig kreft kan ha behov for mer enn ett år med behandling og rehabilitering før de kan vende tilbake til en arbeidssituasjon. Det virker urimelig at de ikke skal ha rett til ytelser fra Nav etter at sykepengeperioden utløper. Mange vil også se det som urimelig at man må gå fra 100 % sykepenger til 66 % AAP i en slik krevende situasjon.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Sykepenger ytes i inntil ett år. Når en har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at en sist fikk sykepenger fra trygden, får en ny rett til sykepenger.

Arbeids- og velferdsetaten har opplyst at alle som har mottatt sykepenger i 39 uker får et brev med informasjon om mulighetene for å søke om andre ytelser når sykepengeperioden utløper og tilbud om en samtale ved NAV-kontoret.

Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet med arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som pga. sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten og som får medisinsk behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller som får annen arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Dersom det, etter at slike tiltak er prøvd, blir fastslått at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten, vil personen kunne få uførepensjon.