Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:384 (2010-2011)
Innlevert: 26.11.2010
Sendt: 29.11.2010
Besvart: 15.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen sier de har et mål i petroleumspolitikken om å sikre langsiktig forvaltning av og verdiskapning på norsk sokkel, innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Undertegnende antar miljø også henspeiler til C02-utslipp. Samtidig konstaterer regjeringen at det er store olje- og gassressurser på norsk sokkel.
Hvor stor andel av disse ressursene mener regjeringen det er forsvarlig å utvinne innenfor klimamessige forsvarlige rammer?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Innledningsvis ønsker jeg å presisere at hensynet til miljø også omfatter utslipp til sjø og luft, herunder CO2-utslipp.

Regjeringens mål er at Norge skal forene rollen som en stor produsent og eksportør av olje og gass med rollen som et foregangsland på miljø, herunder klima, og jeg mener norsk sokkel er et bevis på at disse rollene lar seg forene.

Det er fortsatt et stort ressurspotensial på norsk sokkel. Bare om lag 40 pst. av den anslåtte ressursbasen på 13,4 mrd. Sm3 er produsert. De totale gjenværende utvinnbare ressursene på norsk sokkel utgjør 8,1 mrd. Sm3, hvorav 4,8 mrd. Sm3 allerede er påvist. Dette betyr at vi har mange tiår foran oss med betydelig petroleumsaktivitet.

I tillegg kommer ressurspotensialene i områdene rundt Jan Mayen og det tidligere omstridte området mot Russland. Avtalen om en maritim avgrensing i Barentshavet og Polhavet vil gi grunnlag for et godt samarbeid om bærekraftig ressursforvaltning i området. Åpningsprosessen for Jan Mayen har startet og i statsbudsjettet for 2011 har Regjeringen satt av midler til miljøundersøkelser og kartlegging av området.

Hensynet til miljø har alltid vært en integrert del av den norske petroleumsvirksomheten. Det er utviklet et omfattende virkemiddelapparat som tar hensyn til miljø, herunder klima, i alle faser av petroleumsvirksomheten. Allerede i 1991 ble det innført en CO2-avgift, og fra og med 2008 ble sektoren også innlemmet i EUs kvotesystem. Den aktive virkemiddelbruken har ført til teknologiutvikling og utløst tiltak som har gitt betydelige utslippsreduksjoner.

Foruten de økonomisk baserte virkemidlene, stilles sektoren overfor en rekke andre krav. Av ressursmessige årsaker har vi fra starten av petroleumsalderen i Norge satt krav om gassavsetning for felt. Brenning av gass over fakkel (fakling) utover det som er nødvendig for å sikre normal drift krever egen godkjenning av Olje- og energidepartementet. Videre har vi i utviklingen av sektoren blant annet fokusert på å utnytte stordriftsfordeler. Dette legger til rette for energieffektiv drift, blant annet innen gasstransport.

Behandlingen av planer for utbygging og drift av olje- og gassfelt (PUD/PAD) skal sikre at feltene har en god og effektiv energiløsning. Siden 1996 har det vært krav om at kraft fra land skal vurderes for alle nye feltutbygginger og større modifikasjoner på eksisterende installasjoner. I dag produseres 39 pst. av all norsk gass med kraft fra land. Felt som Troll A og Ormen Lange benytter kraft fra el-nettet, og Valhall, Goliat og Gjøa vil få kraft fra land.

Som et resultat av den kontinuerlig sterke vektleggingen av miljø, herunder klima, holder den norske petroleumsvirksomheten svært høy miljøstandard sammenliknet med petroleumsvirksomhet i andre land. Et viktig siktemål for Regjeringen er å sikre at de gjenværende petroleumsressursene utnyttes på en god måte. Regjeringen mener at fortsatt sterkt fokus på teknologiutvikling og en aktiv virkemiddelbruk vil bidra til dette.

Norske petroleumsressurser utvinnes innenfor klimamessig forsvarlige rammer, og vi vil sørge for at det er situasjonen også i årene fremover.