Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:392 (2010-2011)
Innlevert: 30.11.2010
Sendt: 30.11.2010
Besvart: 08.12.2010 av justisminister Knut Storberget

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil regjeringen sørge for at det blir opprettet et obligatorisk kursopplegg for sivilt ansatte i Politiet i regi av Politihøyskolen, samt en fadderordning for disse viktige medarbeiderne i Politiet?

Begrunnelse

Dagsavisen avdekker mandag 29. november at opplæringen for sivilt ansatte i Politiet varierer veldig og i mange tilfeller er den svært mangelfull. Den kan også i flere tilfeller være i strid med Arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig opplæring.
KrF og Regjeringen deler det politiske målet om å få flere sivilt ansatte i Politiet, slik at de politiutdannede kan frigjøres til andre oppdrag. Antallet slike ansatte i Politiet er økende. Det er bra. Samtidig bør disse ansatte sikres tilfredsstillende kursing slik at de kan være sikre i arbeidsoppgavene, og hvor grensene går for egen myndighet.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Siden spørsmålet refererer seg til oppslag i Dagsavisen mandag 29.11.2010 antar jeg at det i hovedsak dreier seg om kompetansenivået for arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere. Dette er ansattekategorier som er bygget opp de senere årene for å dekke arbeidsområder som tidligere i hovedsak ble ivaretatt av politiutdannet personell. Som regel er disse kategoriene meddelt begrenset politimyndighet relatert til de oppgavene de faktisk utfører og i den sammenheng behovet for tidvis å kunne benytte tvangsmidler.

Ordningen med begrenset politimyndighet har eksistert i lang tid, og var opprinnelig benyttet for at personer utenfor politiet skulle kunne utføre oppgaver primært i forbindelse med oppsyn i utmark og på sjøen. Bestemmelsene om begrenset politimyndighet finnes i politilovens § 20 tredje ledd.

Begrenset politimyndighet tildeles i dag til to hovedgrupper: Den første gruppen er personer som utfører oppgaver som kan sies å ligge i den polisiære periferi, men hvor inngripen kan kreve bruk av de maktmidler som ligger i politimyndigheten. Det typiske her er ressurs- og/eller territorialt oppsyn. Den andre gruppen er ansatte i politi- og lensmannsetaten uten politiutdanning, men som utfører oppgaver innenfor det politimessige kjerneområdet.

Politihøgskolens utdanning for ansatte i politiet med begrenset politimyndighet retter seg mot ovennevnte ansattekategorier.

Studieplanen ved Politihøgskolen ble revidert i 2009, og er nå inndelt i en grunnmodul på 15 studiepoeng og spesialmoduler på 5 studiepoeng hver for de nevnte gruppene. Grunnmodulen har vært tilbudt i flere år, senest i inneværende studieår, og Politihøgskolen vil begynne å tilby utdanning i spesialmodulen – i første omgang for arrestforvarere – i 2011.

Politihøgskolen legger til grunn styringssignalene fra overordnet myndighet vedrørende utdanningstilbudene og deres omfang. Videre har Politihøgskolens avdeling for etter- og videreutdanning i 2010 gjennomført regionale dialogmøter om utdanningsbehovet der de fleste politidistriktene har vært representert. Det er et mål for Politihøgskolen å tilpasse dimensjoneringen av utdanningstilbudene til de behovene som signaliseres fra politi- og lensmannsetaten.

Politidirektoratet har som en videreføring av bemanningsutredningen Politiet mot 2020, satt i gang et arbeid med å utarbeide en strategi for oppbemanningen i politiet. I dette arbeidet vil kompetansen til de ulike ansattekategorier bli kartlagt, og det vil bli vurdert minimumskrav for de ulike områdene. Det er i denne sammenheng naturlig at ansvarsdelingen mellom sentrale og lokale opplæringsordninger blir beskrevet og avklart.

Inntil resultatet av dette arbeidet forligger, vil Politidirektoratet følge opp kompetansebehov og opplæring i politidistriktene både gjennom tilsynsordningen og rutinemessig som en del av styringsdialogen.