Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Bidragsrett, retten til å få barnebidrag, må fremkomme ut fra riktige opplysninger. I mange tilfeller skjer ikke det. Mange som er bidragspliktige blir nedvurdert og ikke hørt i bidragssaker. Den parten som barnet bor hos, blir alltid hørt, blir alltid trodd, og får alle fordeler til tross for at den bidragspliktige kan bevise at det han/hun sier medfører riktighet.
Hva vil statsråden gjøre med det?
Begrunnelse
Urimelig bidragsplikt
Folk som har henvendt seg til meg sier at de har fått opplysninger fra NAV om at i bidragssaker er det det faktiske samværet med barnet, som skal legges til grunn for samværsfradrag for den parten som skal betale bidrag.
I en del situasjoner oppgir den parten der barnet bor, uriktige opplysninger. For eksempel kan det oppgis at barn/a er hos den andre forelderen færre dager enn reelt. Dette gjøres da for å få mer bidrag selv, noe som igjen er å tilegne seg bidrag man ikke har krav på, på bekostning av andre.
NAV legger opplysningene fra den som krever bidrag til grunn for bidragsfastsettelsen. Det gjør NAV selv om den bidragspliktige kan dokumentere sine påstander om at barnet er mer hos han/henne, enn det den forelderen hvor barnet bor til daglig sier.
Når man så klager dette videre inn i systemet, får man beskjed om å sende en klage på klagen, og at man må legge ved dokumentasjon. Det gjør selvfølgelig de personer dette gjelder, men får da beskjed om at NAV ikke kan forholde seg til disse bevis/dokumenter.
Dermed blir bidraget for mange satt på feil premisser, med de konsekvenser det kan få for den som skal yte barnebidraget. I enkelte tilfeller kan dette utgjøre en dobling av det bidrag den bidragspliktige egentlig skulle ha betalt. Slik det er i dag, må man, om man skal komme noen vei, stevne motparten og ta det via rettssystemet.
Dette virker urimelig, og er med på å ødelegge for samværet til de foreldre og barn det gjelder.
For NAV bør begge parter være likeverdige, og foreldre må bli behandlet likt etter de bevis de kan fremlegge.