Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:459 (2010-2011)
Innlevert: 06.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 15.12.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Statsråden uttalte til Dagens Næringsliv 19.10.10 at det ikke var noe poeng i å selge aksjer i Statkraft for å investere de i utenlandske finansmarkeder. Det poenget deler undertegnede. Samtidig har statsråden uttalt, blant annet på Vestlandskonferansen, at han ønsker mer kinesisk kapital til Norge.
Hvorfor ser statsråden bort fra at frigjort kapital fra Statkraft, eller "frisk" kapital fra oljefondet, kunne blitt reinvestert i norske bedrifter fremfor å ønske kinesisk kapital til Norge?

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Særlig på grunn av utvinningen av olje og gass har Norge i dag betydelige kapitalressurser. Vi ønsker at fremtidige generasjoner skal få ta del i dette, og vi ønsker ikke at for stor bruk av petroleumsformuen skal føre til en overoppheting av økonomien. Derfor følger vi handlingsregelen. Overskuddet investerer vi dels hjemme og dels i utlandet; hjemme i form av investeringer i utdanning, forskning, infrastruktur m.m. og også i form av mer finansielle investeringer; i utlandet gjennom bl.a. Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er derfor ikke noe behov for å selge eierandeler i Statkraft eller andre selskaper for å få tilgang til kapital.

Statens eierskap i Statkraft ligger fast. Statkraft forvalter betydelige norsk naturressurser i form av vannkraft, og henter gjennom dette inn en grunnrente. Dette er ikke en eierposisjon som regjeringen ønsker å selge, verken helt eller delvis. Det øvrige statlige eierskapet bør være om lag som i dag.

Norske bedrifter kan være tjent med å investere i Kina. Tilsvarende kan utenlandske virksomheter være tjent med å investere i Norge. Investeringsmotivene kan være mange og sammensatte, som f.eks. å få tilgang til kunnskap og kompetanse; komme inn på markeder for innsatsfaktorer, produkter og tjenester; og å drive forretningsutvikling og restrukturering. Slike prosesser er i utgangspunktet nødvendige for å oppnå økt verdiskaping. Det bidrar også til nye forretingsmuligheter. Som stor investor i mange andre land, bør vi også ønske utenlandske investeringer i Norge velkommen.