Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:431 (2010-2011)
Innlevert: 02.12.2010
Sendt: 03.12.2010
Besvart: 13.12.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Den 28.10. d.å. sendte deler av "Nordlandsbenken" en anmodning til statsråden om å finne en løsning for NN og de to 10 måneder gamle barna, som kunne bidra til at NN og barna ble gitt muligheten til å bosette seg i Norge. Henvendelsen er ikke besvart av statsråden. Av ulike grunner er NN og barna havnet i en ytterst vanskelig situasjon i India.
Vil statsråden nå av hensyn til barnas interesser, sørge for at NN får adoptere tvillingene, slik at hun og barna kan flytte hjem?

Begrunnelse

Den 28. oktober i år sendte stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen, Torgeir Trældal, Janne Sjelmo Nordås og Ivar Kristiansen nedenforstående anmodning til barne- og likestillingsministeren:
Uten å gå nærmere inn på om vedtaket overfor NN er rett eller galt i forhold til norsk lovgivning fremmes en anmodning om å finne en løsning hvor hensynet til de to barna vektlegges slik at de gis en mulighet til å komme til Norge med NN.
Barna er helt uforskyldt kommet til verden på grunn av NN sine gjennomførte intensjoner og har gjennom snart et år vært knyttet seg til henne. Det lange tidsforløpet som har gått skyldes i all vesentlighet saksbehandlingstid hos norske myndigheter som fant saken meget vanskelig, så vanskelig at et arbeidsutvalg ble sammensatt til å utrede lovspørsmålene før Bufetat og senere Buf-direktoratet fattet endelige vedtak.
Statsråden vektla tidligere i prosessen, da han åpnet opp for å prøve å få saken behandlet etter innenlandsadopsjonsreglene, hensynet til barna og til det forhold at NN ikke hadde hatt oversikt over de juridiske vanskelighetene.
Vi anmoder om at det gis en særskilt dispensasjon i denne saken idet vi er viss på at det ikke vil kunne medføre noe presedens. NN-saken har tvert imot vært med på å klargjøre norske myndigheters ståsted når det gjelder temaet surrogati contra adopsjonsmuligheter.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Henvendelsen fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Torger Trældal, Jan Arild Ellingsen, Ivar Kristiansen og Janne Sjelmo Nordås, ”Nordlandsbenken”, ble besvart av statsråd Audun Lysbakken 26. november 2010. Svarbrevet ble sendt til representanten Svendsen som var avsender for henvendelsen.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til adopsjon av tvillingene, viser jeg til statsråd Audun Lysbakkens svar i sin helhet:



”Jeg vil aller første gi uttrykk for at jeg forstår at denne saken er svært vanskelig for de involverte, barna og Kari Ann Volden. Saken har reist mange juridiske og etiske spørsmål.

Eggdonasjon er forbudt etter den norske bioteknologiloven, og det følger av barneloven at det er kvinnen som føder barnet som regnes som barnets mor. Hvis en enslig norsk kvinne inngår avtale med surrogatmor om å føde et barn, regnes ikke den norske kvinnen som mor. Surrogatiavtaler er ikke bindende etter norsk rett, og en slik avtale vil derfor ikke bli anerkjent etter barneloven. I disse tilfellene kan den som ønsker å bli forelder til barnet, bare oppnå dette ved adopsjon.

Som ansvarlig for adopsjonsregelverket, har jeg gjort hva jeg kan for å finne en løsning på hvordan denne konkrete saken kan behandles. Generelt er det slik at en søknad om adopsjon enten behandles etter reglene om nasjonale adopsjoner eller etter reglene om internasjonale adopsjoner. Verken den norske adopsjonsloven eller internasjonale konvensjoner er imidlertid utformet med sikte på tilfeller der barn er født av surrogatmor.

Gjennom Haagkonvensjonen om vern og samarbeid ved internasjonale adopsjoner er det fastsatt felles bestemmelser for samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Bestemmelsene skal bidra til å sikre at adopsjon kan skje til barnets beste. Et viktig formål er å hindre bortføring av og handel med barn. Haagkonferansen for internasjonal privatrett har imidlertid gitt utrykk for at kommersiell surrogati ikke synes å falle inn under konvensjonens virkeområde. Viktige prinsipper i konvensjonen vil ikke være mulig å oppfylle ved søknad om adopsjon på bakgrunn av avtale om surrogati, særlig ved kommersiell surrogati. I juni i år ble surrogati diskutert på møtet som Haagkonferansen holdt for landene som er tilsluttet konvensjonen. Konklusjonen fra møtet var at man er bekymret for barnas situasjon, idet de blant annet kan bli statsløse. Det ble derfor bestemt at Haagkonferansen skal utrede nærmere de rettslige spørsmål og problemstillinger internasjonal surrogati reiser, men konferansens konklusjon per i dag er at Haagkonvensjonen ikke kan anvendes i slike tilfeller. Heller ikke reglene om innenlandsadopsjon er direkte anvendelig i et tilfelle der barnet er født av surrogatmor i utlandet. En adopsjonsprosess vil derfor være komplisert i et slikt tilfelle, og det vil være usikkert om det er mulig å behandle søknaden. Særlig vil dette være vanskelig når barna oppholder seg i utlandet.

Som kjent er søknaden fra Kari Ann Volden om adopsjon av barna blitt forsøkt behandlet etter reglene om innenlandsadopsjon. De to instansene, regionen i Barne-, ungdoms- og familieetaten og Barne-, ungdoms- familiedirektoratet, har imidlertid kommet til at dette ikke er mulig, og har derfor avvist saken. Avgjørelsen er tatt etter en helhetlig vurdering av bestemmelsene i adopsjonsloven og internasjonale konvensjoner. Bufdir har blant annet lagt vekt på at kommersiell surrogati synes å falle inn under bestemmelsene om handel med barn i FNs barnekonvensjon og dens tilleggsprotokoll. Adopsjonssaken er endelig avgjort i forvaltningen, og kan ikke påklages til departementet. På denne bakgrunn kan jeg ikke gi en særskilt dispensasjon i saken slik dere ber meg om å vurdere.

Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som forvalter regelverket om adopsjon, og det har vært grunnen til vår befatning med saken. Oppfølging av norske borgere i utlandet er i utgangspunktet Utenriksdepartementets ansvar. Spørsmål om oppholdstillatelse for barna og innreise til Norge, følger av utlendingsregelverket, og ligger under Justis- og politidepartementets ansvarsområde.

Jeg vil for øvrig legge til at det er store etiske dilemma knyttet til at mennesker fra rike land i verden inngår avtaler som kan innbære at fattige kvinner utnyttes. Av den grunn kan det bli aktuelt at vi sammen med myndighetene i andre land vurderer om det er behov for ytterligere internasjonale avtaler som regulerer dette. Norge har også sluttet seg til en note fra EU til indiske myndigheter om surrogati. I noten oppfordres det blant annet til fortgang i den indiske lovgivningsprosessen om surrogati, som kan bidra til å forhindre at barn blir statsløse.”