Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:427 (2010-2011)
Innlevert: 02.12.2010
Sendt: 03.12.2010
Besvart: 10.12.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): I NTP 2010-2019 heter det at "Regjeringen vil bidra til at sjøtransporten kan ta økte deler av godstransporten". Det er bred politisk enighet om målet: Mer transport på sjø. Havner, rederier og deres samarbeidspartnere må arbeide for å bli kostnadseffektive og pålitelige. Rammebetingelser fra offentlig sektor er avgjørende viktig for å nå målet.
Hva gjøres fra SD på politisk nivå for å øke sjøtransportens andel av samlet transportarbeid og hvilke politiske hovedgrep planlegger statsråden for å nå dette målet?

Begrunnelse

Uheldigvis er ansvar for havner og farleder lagt til FKD og ikke til SD. Det er uheldig i forhold til en nødvendig samlet samferdselsmessig politikk når det gjelder så vel samordning av samferdselspolitikken generelt som utviklingen av sjøtransporten spesielt. Undersøkelser viser at for sjøtransport utgjør offentlige avgifter og gebyrer en betydelig del av transportkostnadene, også en langt høyere %-vis andel enn for andre transportformer. En endring av dette vil være et viktig tiltak fra sentrale politiske myndigheter i arbeidet for å øke sjøtransportens andel av godstransporten; flytte transport fra land til sjø. Utvikling av knutepunkt vil også være et viktig tiltak for å samle gods og derved legge til rette for å utnytte sjøtransportens volumfordel. Derfor er det ønskelig med sterkere engasjement fra sentral politisk myndighet når det gjelder utvikling og finansiering av intermodale knutepunkt (knutepunkt der flere enn 2 transportformer møtes). Regjeringens målsetting når det gjelder økt sjøtransport er det full politisk enighet om. Det trengs mer enn enighet om målsetting. Det trengs mer enn fremføring av riksvei til viktige havner. Det trengs betydelig statlig koordinering og det trengs likebehandling av transportformer når det gjelder offentlige avgifter og gebyrer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: At regjeringen ønsker å stimulere til vekst i sjøtransporten framgår av Soria Moria 2. Ansvaret for dette ligger i flere departementer. Regjeringen har gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan lagt vekt på å bedre sjøtransportens rammevilkår og øke dens andel av transportarbeidet.

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet samarbeider tett om Nasjonal transportplan (NTP), og NTP for 2010-2019 viser tydelig at regjeringen satser på sjøtransport. Den årlige rammen til Kystverket ble økt med 77 % sammenliknet med forrige planperiode – mer enn økningen for både veg og bane. Økningen i de årlige rammene og de konkrete prosjektene i NTP 2010-2019 er fulgt opp i 2010 budsjettet og i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011.

I NTP 2010- 2019 varslet regjeringen betydelige avgiftsreduksjoner for sjøtransporten. Fiskeri- og kystdepartementet har fulgt dette opp i de årlige budsjettproposisjonene.

For å få mer gods over på sjø er det viktig å se transportformene i sammenheng. Trafikkhavnene er ikke statlige, men Samferdselsdepartementet bidrar til å bedre sjøtransportens konkurransevilkår ved å sikre god tilknytning til det øvrige transportnettet. I NTP 2010-2019 ble 31 havner definert som stamnetthavner, hvorav god landverts tilknytning er viktig for 25. Disse 25 havnene er derfor gitt riksvegtilknytning.

Som en del av forberedelsene til departementenes arbeid med NTP 2014-2023, er etatene bedt om å utrede noen sentrale forhold for utviklingen i transportsektoren. Både en perspektivanalyse og en egen delutredning om godsknutepunkter vil bli overlevert departementene i februar neste år. Disse kan kaste nytt lys på de problemstillingene som representanten Sortevik tar opp, og jeg er spent på hvilke funn som gjøres i disse utredningene.

Sjøtransportens vilkår og utviklingstrekk behandles også i Nordområdeutredningen. Del 1 av denne utredningen med fokus på scenarier og delutredninger ble nylig ferdigstilt, og i mai 2011 skal del 2 - en strategisk studie av infrastrukturutviklingen og vurdering av eksisterende planer presenteres. Etatene skal bruke disse utredningene som grunnlag for sitt planforslag. Vi skal i arbeidet med stortingsmeldingen blant annet legge disse funnene til grunn, og slik på best mulig vis prioritere og planlegge for effektive og pålitelige godsknutepunkter.

Vi ønsker å planlegge utviklingen slik at kommuner, fylker, interkommunale selskap og øvrig næringsliv sammen arbeider for å utvikle effektive godsknutepunkter. Det nevnes i denne sammenheng at havnene er i kommunalt eller privat eie.

Til neste år skal vi holde fem regionale dialogmøter med næringslivet, som en del av arbeidet med NTP 2014-2023. Her vil effektive godknutepunkter være et sentralt tema. Vi legger i tillegg opp til at ett av disse møtene vil fokusere spesielt på sjøtransport.

Jeg mener på bakgrunn av ovenstående at Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har gitt et godt grunnlag for å legge til rette for økt sjøtransport ved å følge opp det vi lovte i NTP 2010 – 2019. Dette vil vi følge videre opp gjennom kommende budsjetter og planer. Transportnæringen kan på sin side bidra med å tilby gode transportløsninger og økonomiske betingelser slik at transporttilbudet på sjø blir så attraktivt som mulig.