Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:438 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 15.12.2010 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Når fremlegger regjeringen forslag om at etterlatte til nordmenn, som blir drept i utlandet, sikres rett til juridisk bistand, slik nestleder i justiskomiteen, Jan Bøhler, varslet i P4 03.12.2010?

Begrunnelse

Aps nestleder i justiskomiteen, Jan Bøhler, varslet i P4 at etterlatte til nordmenn som blir drept i utlandet skal ha rett til juridisk bistand. Spørsmålet er når Stortinget kan forvente sak fra Regjeringen om dette.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Hvorvidt etterlatte etter norske borgere som dør som følge av straffbare handlinger i utlandet, har rett til gratis bistand fra advokat i straffesaker som behandles for domstoler i utlandet, beror i utgangspunktet på regelverket i det landet hvor saken behandles. Det kan imidlertid på visse vilkår gis rettshjelp etter den norske retthjelpsordningen. Den rette adressaten for en begjæring om rettshjelp i slike saker er Fylkesmannen i Oslo og Akershus, da norske domstoler ikke kan oppnevne bistandsadvokat i saker som ikke etterforskes eller behandles i Norge.

I saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan kan Fylkesmannen unntaksvis innvilge helt eller delvis dekning av advokatutgifter til norsk eller utenlandsk advokat dersom de økonomiske vilkår er oppfylt og særlige grunner taler for det, jf. lov om fri rettshjelp § 12 annet ledd. En forutsetning for å gi rettshjelp etter rettshjelploven, er at det ikke er en ordning for å dekke juridisk bistand i det landet saken behandles, eventuelt at rettshjelpsordningen der ikke ivaretar grunnleggende rettssikkerhetsbehov, se Justis- og politidepartementets rundskriv G-12/05 punkt 8.3. De føringene som dette rundskrivet gir for behandlingen av søknader om rettshjelp til fornærmede i utlandet vil også gjelde for etterlatte etter norske borgere som dør som følge av straffbare handlinger i utlandet. Dette ble avklart etter at departementet tok kontakt med Statens Sivilrettsforvaltning for å klargjøre praksis i slike saker.

Fylkesmannen i Oslo- og Akershus får rundt 5 søknader om rettshjelp til fornærmede etter straffbare handlinger i utlandet per år, og har i de senere årene kun hatt én søknad om rettshjelp til etterlatte etter norsk borger som er død som følge av straffbar handling i utlandet. I det store flertallet av disse sakene blir det innvilget rettshjelp. Jeg mener at disse sakene løses på en akseptabel måte etter regelverket i rettshjelploven, og jeg synes derfor ikke det er nødvendig med noen egen sak til Stortinget om rettshjelp til etterlatte etter norsk borger som er død som følge av straffbar handling i utlandet. Jeg kan heller ikke se at Jahn Bøhler varslet noen slik sak i det omtalte P4 intervjuet. De endringer Jahn Bøhler viste til i intervjuet er den klargjøringen av praksis som jeg har omtalt ovenfor.