Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:441 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 13.12.2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Ifølge den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli i år er nye bad blitt søknadspliktige. Enten det skal bygges helt nytt bad eller bare reparere en liten skade, må det nå søkes kommunen om tillatelse. Dette får man ta til etterretning. Det jeg imidlertid finner svært underlig er om man med den nye loven i hånd skal pålegge nabovarsling – dette virker byråkratisk og unødvendig.
Mener statsråden at oppussig av bad generelt bør kunne fritas fra nabovarsling?

Begrunnelse

Det vises til artikkel i bladet hus & bolig 5-2010. Her fremkommer det at etter at våtrom 1. juli 2010 ble søknadspliktig kreves det nå at prosjektering, utførelse og kontroll må gjøres av et foretak med ansvarsrett. Selv om man er relativt nevenyttig innebærer det at man ikke lenger kan skifte ut gipsplatene på badet, smøre på membran og flislegge veggene selv. Nå er man tvunget til å kontakte en håndverker som er godkjent av kommunen. Godkjent vil si at foretaket har ansvarsrett. Oppussing av badet vil sannsynligvis også kreve mer tid enn tidligere. Man kan ikke regne med at kommunen gir tillatelse på dagen. Endringer må også nabovarsles, selv om det er et baderom i en enebolig langt fra nærmeste nabo. En søknad om å bytte ut en gipsplate i våtsonen i dusjen i en enebolig må i utgangspunktet nabovarsles og kan ta opp til to uker dersom naboen ikke går med på å undertegne en søknad.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Arbeid på våtrom skal ikke varsles til naboene. Naboene skal varsles når et arbeid kan få betydning for dem, for eksempel fordi det tar utsikt, gir uønsket innsyn eller lignende. Indre fysiske arbeider vedkommer ikke naboene, og hensynet bak reglene om nabovarsling taler derfor for at arbeidene ikke behøver å varsles.

I tidligere forskrift om saksbehandling og kontroll av 24. juni 2003 § 16 nr. 5 andre setning fremgikk det derfor at det ikke var krav om nabovarsel for ”innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk”. Det har ved de nye byggereglene som trådte i kraft 1. juli 2010 ikke vært meningen å gjøre noen endringer i tidligere unntak fra krav om nabovarsling.

I Byggblankett 5174 og i Byggsøk legges det opp til at søker ved innsendelse av søknad skal ta stilling til hvilke vedlegg som er relevant å sende inn. Søker kan for ”innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk” krysse av for at nabovarsling ikke er relevant i dette tiltaket.

For å unngå eventuelle uklarheter rundt dette spørsmålet vil departementet ved neste revisjon av forskrift om byggesak av 26. mars 2010 presisere at unntaket fra krav om nabovarsel for ” innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk” videreføres.