Ulf Erik Knudsen (FrP): Ifølge den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli i år er nye bad blitt søknadspliktige. Enten det skal bygges helt nytt bad eller bare reparere en liten skade, må det nå søkes kommunen om tillatelse. Dette får man ta til etterretning. Det jeg imidlertid finner svært underlig er om man med den nye loven i hånd skal pålegge nabovarsling – dette virker byråkratisk og unødvendig.
Mener statsråden at oppussig av bad generelt bør kunne fritas fra nabovarsling?
Begrunnelse
Det vises til artikkel i bladet hus & bolig 5-2010. Her fremkommer det at etter at våtrom 1. juli 2010 ble søknadspliktig kreves det nå at prosjektering, utførelse og kontroll må gjøres av et foretak med ansvarsrett. Selv om man er relativt nevenyttig innebærer det at man ikke lenger kan skifte ut gipsplatene på badet, smøre på membran og flislegge veggene selv. Nå er man tvunget til å kontakte en håndverker som er godkjent av kommunen. Godkjent vil si at foretaket har ansvarsrett. Oppussing av badet vil sannsynligvis også kreve mer tid enn tidligere. Man kan ikke regne med at kommunen gir tillatelse på dagen. Endringer må også nabovarsles, selv om det er et baderom i en enebolig langt fra nærmeste nabo. En søknad om å bytte ut en gipsplate i våtsonen i dusjen i en enebolig må i utgangspunktet nabovarsles og kan ta opp til to uker dersom naboen ikke går med på å undertegne en søknad.