Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:442 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 10.12.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Deler landbruks- og matministeren Miljøverndepartementets oppfatning om at konvensjonelt norsk landbruks måte å produsere mat på skaper skader og helseproblemer, at plantevernmidler er gift, at konvensjonelt norsk landbruk skaper alvorlige problemer for økosystemene, og skal Stortinget, næringen og norske forbrukere nå forholde seg til Landbruks- og matdepartementet eller Miljøverndepartementet som ansvarlig instans for økologisk mat?

Begrunnelse

I bladet Ren mat nr. 5 2010 fremgår det som omtales som "nye toner fra miljøverndepartementet". Statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen skal på et foredrag på Nofimas økologifagdag i september ha uttalt at "Sprøytemidler er gift." Sørensen skal også ha kommet inn på den lange rekken av skader og helseproblemer som man regner med er forårsaket av den uøkologiske måten å produsere mat på. Hun viste også til at spredning av gift i naturmiljøet skaper alvorlige problemer for økosystemene over hele verden.
Daglig leder Reidar Andestad uttalte at:

"Vi i Oikos ser frem til å få samarbeide med flere departementer enn Landbruks- og matdepartementet for å fremme økologisk produksjon og omsetning."

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Innledningsvis vil jeg understreke at miljøhensyn og langsiktig ressursforvaltning er en integrert del av landbruks- og matpolitikken. Landbruket har i lang tid tatt sitt miljøansvar på alvor, og det arbeides kontinuerlig med at maten skal produseres på en mest mulig miljøvennlig måte. Gjennom de siste 25 årene har en stadig større del av den økonomiske støtten over jordbruksavtalen kommet gjennom ordninger med formål å opprettholde og forbedre miljøet. Norsk landbruk drives mer miljøvennlig enn tidligere. Utslipp fra gjødselkjellere og siloer er stanset, og fosforbruken er langt bedre tilpasset plantenes behov.
Landbruks- og matdepartementet har ansvar for plantevernmiddelområdet. Kjemiske plantevernmidler benyttes for å verne mot, hemme eller forebygge angrep av skadegjørere, og har som en hovedregel en giftvirkning overfor skadegjørerne som plantekulturene skal vernes mot. Kjemiske plantevernmidler er en viktig innsatsvare for å kontrollere skadegjørere i dagens jordbruk. Samtidig kan slike midler ha uønskede effekter på helse og miljø. Det har derfor vært arbeidet målrettet med å redusere både bruken og risikoen knyttet til bruk av plantevernmidler i en årrekke, blant annet gjennom et restriktivt regelverk for godkjenning og bruk og egne handlingsplaner på området.
Mattilsynet er ansvarlig for godkjenning av plantevernmidler. En forutsetning for at preparatet kan bli godkjent er at det ikke har uakseptable skadevirkninger overfor mennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologisk mangfold, samt miljøet for øvrig og således finnes tilfredsstillende i økologisk og toksikologisk sammenheng. Norsk lovgivning på plantevernmiddelområdet, som er basert på substitusjonsprinsippet og 5-årig godkjenningsperiode, bidrar til at det til en hver tid er de plantevernmidlene som representerer minst risiko for både helse og miljø som er tillatt brukt.
Det påvises sjelden overskridelser av grenseverdiene for rester av plantevernmidler i norske produkter. Vi har ikke holdepunkter for å si at dagens plantevernmiddelbruk i norsk matproduksjon medfører helseproblemer.
Norges gunstige plantehelsesituasjon bidrar også til at vi kan bruke mindre plantevernmidler enn i mange andre land. De siste 20-30 årene har det vært en reduksjon i mengden kjemiske plantevernmidler som blir brukt, men bruken ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Helse- og miljørisikoen har blitt redusert i løpet av de siste 10 årene, blant annet gjennom en dreining av plantevernmiddelbruken til mindre risikofylte preparater.
Evaluering av den forrige handlingsplanen, peker på at det er behov å fortsette arbeidet for å redusere både bruken og risikoen knyttet til bruk av plantevernmidler. Blant annet gjenfinnes fortsatt rester av plantevernmidler både i overflatevann og grunnvann, og enkelte av funnene indikerer en viss fare for skader på organismer i vannmiljøet. Dette er uheldig. Det er et mål at forekomsten av plantevernmidler i grunnvann og overflatevann skal reduseres.
Jeg fastsatte høsten 2009 en ny handlingsplan på området, som gjelder i perioden 2010-2014. Planen har en todelt målsetting: Norsk landbruk skal bli mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler og helse- og miljørisikoen ved bruk av plantevernmidler skal reduseres. Det satses blant annet på å heve kunnskapsnivået om rett bruk av plantevernmidler og alternativer til kjemisk bekjempelse av skadegjørere. Vi samarbeider tett med Miljøverndepartementet og næringsorganisasjonene i arbeidet med å følge opp planen. For 2011 er det avsatt 9 mill kr over jordbruksavtalen til oppfølging av handlingsplanen.
Representanten Nørve stiller også spørsmål om ansvaret i forhold til økologisk mat. Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for regelverk for økologisk landbasert produksjon og økologiske produkter og en viktig rolle i satsningen på økologiområdet. Regjeringen har som kjent en målsetting om at det innen 2020 skal drives økologisk produksjon på 15 pst. av det samlede norske jordbruksarealet og at 15 pst. av matforbruket skal baseres på økologisk produserte varer. Det er derfor naturlig at det er oppmerksomhet omkring økologisk produksjon også i andre departementer. Som landbruks- og matminister har jeg imidlertid et særlig ansvar for å legge til rette for at Regjeringens målsetting på området nås.
En av hovedårsakene til satsingen på økologisk produksjon er at det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen, herunder at kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel ikke benyttes. Gjennom produksjonsmetoden fremskaffes videre ny viten og metoder som kan nyttes i landbruksproduksjonen for øvrig. Økologisk produksjon har slik sett en spydspissfunksjon i arbeidet for å gjøre hele det norske landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig.