Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:447 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 16.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I NRK Debatten 02.12.10 hevdet APs finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen at tidlig bruk av de mobile gasskraftverkene ville redusere forsyningssikkerheten fordi man da ikke har noe reserveløsning dersom krisefaren øker, samt at drift av kraftverkene ville være ulønnsomt.
Vurderer regjeringen bruken av mobile gasskraftverk slik at de risikerer å brukes opp ved tidlig oppstart, og hva er antatt driftskostnad, ex kapital/finanskostnader, på de mobile gasskraftverkene?

Begrunnelse

Mobile gasskraftverk kan startes opp når politiske myndigheter ønsker det. Oppstart nå bidrar med ca 300 MW kraft i markedet, og medfører at man da kan redusere vannkraftproduksjon tilsvarende. Siden mobile gasskraftverk ikke brukes opp, i motsetning til et stearinlys, så vil produksjonskapasiteten de representerer også være tilgjengelig dersom vannmagasinene etter hvert går tomme. De vil uansett ikke medføre at vannmagasinene tømmes raskere eller at risikoen for teknisk svikt i strømnettet øker.
Enkelte hevder at kostnaden ved å drifte de mobile gasskraftverkene er svært høy, og at det derfor kan medføre at strømprisen må øke. I følge Nordpool 03.12.10 ligger markedsprisen på strøm for januar på rundt 72 Euro/mwt, tilsvarende ca 57,6 øre/kwt.
Prisen for strøm fra de mobile gasskraftverkene tar utgangspunkt i prisen på gass. Den er i dag ca 23 Euro/mvt (tilsvarende ca 184 kr/mvt, eller 18,4 øre/kwt ved Europris på 8 kr).
Med virkningsgrad på mobile anlegg til Statnett på ca 36 % blir gassprisen pr kwt på 51,11 øre/kwt.
Jeg regner da bevisst ikke med kapitalkostnader, fordi det må regnes som “sunk cost”. Andre variable kostnader kan OED anslå.
Uansett kan dagens gasspris forsvare drift av de mobile gasskraftverkene basert på forventet strømpris. De mobile gasskraftverkene vil dermed ikke være prisdrivende i kraftmarkedet, men vil gi en økt kraftforsyning i markedet.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Statnetts reservekraftverk utgjør energireserver til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS) hvor risikoen for rasjonering vurderes å være høy. Reservekraftverkene er således en form for forsikring for å sikre levering av strøm til kundene i Midt-Norge. I SAKS er sannsynligheten for rasjonering minst 50 prosent og det er full import til Midt-Norge pga av lav ordinær produksjon. Det vil i slike situasjoner sannsynligvis også være høy kraftpris i området.

Det fremgår av anleggskonsesjonene at det er en forutsetning for idriftsettelse av reservekraftverkene at Statnett først benytter alle andre aktuelle virkemidler for å håndtere en eventuell SAKS-situasjon. Statnett vurderer bruk av reservekraftverkene løpende i lys av den aktuelle situasjonen og vurderinger av utviklingen fremover.

Reservekraftverkene skal kun være tilgjengelig for den systemansvarlige i en svært anstrengt kraftsituasjon, og vil på denne måten være utenfor det ordinære markedet. Driften av reservekraftverkene vil derfor være uavhengig av kostnadene. Produksjonskostnadene ved anleggene vil imidlertid være avhengig av den til enhver tid gjeldende gassavtale som Statnett har på kraftverkene. Disse avtalene er ikke offentlige.

Hvis man ikke skulle koble idriftsettelsen av reservekraftverkene til risiko for rasjonering, men starter de tidligere, for eksempel ved et gitt høyt prisnivå, kan dette gi uheldige tilpasninger hos aktørene innen produksjon og etterspørsel av elektrisitet både på kort og lang sikt. Dette gjør at effekten av reservekraft vil kunne svekkes.

Bruk av reservekapasitet kan på den måten påvirke produksjon og forbrukog redusere virkningen av tiltaket i en svært anstrengt kraftsituasjon. Dette er et dilemma ved en slik ordning, og vilkårene som settes for en ordning med reservekapasitet er derfor viktig. For at reservekapasiteten skal ha best virkning, bør derfor betingelsene for igangsetting av produksjon settes slik at markedet i minst mulig grad endrer sine investeringsbeslutninger og produksjonsprofil.

Statnett har nå søkt om midlertidig dispensasjon fra vilkårene for bruk av reservekraftverkene. Hensikten er å kunne bruke kraftverkene ved driftforstyrrelser ved alvorlige feil og utfall og i vanskelige driftsituasjoner. Anleggene kan på denne måten hjelpe til slik at forbrukere raskere får strømmen tilbake ved eventuelle feil.

Statnett fikk innvilget tilsvarende dispensasjon i fjor vinter, og søker nå om slik dispensasjon for alle vintre fram til den planlagte kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal idriftsettes.

Regjeringen vil behandle søknaden så raskt som mulig.