Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:456 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 15.12.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Ifølge Finansavisen 25. november er det toll på pærer lenge etter at den norske pæresesongen er over. Dette for å beskytte norske epler.
Mener Finansministeren dette er en forsvarlig praksis, og eksisterer det flere tilfeller av tollbeskyttelse mot substituttvarer eller tollbeskyttelse av norske landbruksvarer som strekker seg utover den norske sesongen for de enkelte landbruksproduktene?

Begrunnelse

Ber om å få oppgitt proveny på hhv. fjerning av beskyttelsestoll for epler på pærer. Ber også om proveny isolert sett for beskyttelsestoll for epler på pærer som løper utover norsk pæresesong. Ber videre om finansministerens anslag på hvor mange færre norske epler som konsumeres dersom beskyttelsestollen for epler fjernes på pærer.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Svaret er utarbeidet i samarbeid med landbruks- og matministeren. Ved årets jordbruksoppgjør ble målprisordningen for pærer drøftet mellom avtalepartene. I Prop. 133 S Jordbruksoppgjøret 2010 – endringer i statsbudsjettet for 2010 m.m. heter det:

”Partene er videre enige om at pærer tas ut av dagens målprisordning. Landbruksmyndighetene vil heretter benytte den ordinære tollsatsen for pærer i perioden 11. august – 30. november, med åpning for tollnedsettelse til minstesats når sesongen for norske epler er over.”

Pærer ble således tatt ut av målprissystemet fra 1. juli 2010. Dette innebærer en friere prisdannelse i markedet for pærer innenfor det gitte importvernet. Statens landbruksforvaltning administrerer importvernet for pærer i henhold til føringene gitt i Prop. 133 S., dvs. at tollnedsettelse til minstesats først gis når det ikke lenger er norske epler på markedet. Bakgrunnen for at dette spørsmålet kom opp var erfaringen om at tollnedsettelse for pærer før 1. desember bidro til en betydelig prisforskjell mellom importerte pærer og norske epler i handelen senhøstes og at dette påvirket muligheten for omsetning av norske epler.

Også for andre likeartede produkter blir administreringen av tollvernet sett i sammenheng. Et eksempel er issalat og annen hodesalat, der tollen på hodesalat følger issalat. De samme vurderingene er gjort for kepaløk i forhold til rødløk. EU og Sveits trekker også inn substitusjonseffekter i sin forvaltning av importvernet.

Pærer hører under tolltariffens varenummer 08.08.2012 og 08.08.2021. Inntektene fra toll på pære varier betydelig fra år til år, så det er ikke mulig å gi noe presist anslag på provenytapet hvis denne tollen fjernes helt eller delvis. Basert på deklarert toll i årene 2004-2009 kan en fjerning av all toll på pærer anslås å gi et provenytap på rundt 25 mill. kroner årlig. Fjernes toll for pærer i perioden hvor det ikke er salg av norske pærer kan provenytapet på svært usikkert grunnlag anslås til å ligge i størrelsesorden 20 mill. kroner.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde avlingen av epler i 2009 13 769 tonn. Jeg har imidlertid ikke noe godt anslag på hvor mye omsetningen av dette volumet ville blitt redusert dersom tollen på pærer ble fjernet i tiden hvor det ikke er salg av norske pærer.