Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:467 (2010-2011)
Innlevert: 06.12.2010
Sendt: 07.12.2010
Besvart: 16.12.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Helse Førde har redusert driftsutgiftene betydelig innen psykisk helsevern i perioden 2005 til 2009, jf. tall fra SSB (tabell 06464). Selv om den polikliniske virksomheten har økt med ca. 1 000 konsultasjoner fra 2005 til 2009, har døgnoppholdene blitt redusert med ca 6700. Jeg er kjent med at ytterligere døgnplasser er nedlagt i 2010 og at flere planlegges avviklet.
Hva vil helseministeren gjøre for å få på plass tilbud som skulle vært bygget opp i opptrappingsplanperioden?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har bedt Helse Vest RHF om å redegjøre for status i psykisk helsevern i Helse Førde. Ifølge det regionale helseforetaket klarer Helse Førde å levere gode helsetjenester til befolkningen, også på området psykisk helsevern, til tross for enkelte ressursutfordringer.

Det fremgår av redegjørelsen frå helse Vest RHF at tilbudet innen psykisk helsevern i Helse Førde har vært i endring tråd med styringssignaler og i henhold til hva som regnes som moderne behandlingsprinsipper. Aktuelle stikkord her er desentralisert behandling, styrking av DPS-funksjoner, økt poliklinisk virksomhet, ambulante tjenester og samhandling med kommuner og pasienter/brukere. Det fremheves forøvrig at tallet på sengeplasser i tjenesten bare er en del av det totale tilbudet til de aktuelle pasientgruppene.

Ifølge forskning som Helse Vest viser til, er omfanget av psykiske lidelser noe lavere i Sogn og Fjordane enn andre steder i landet. I tillegg til dette er erfaringene i Helse Førde at kommunene både faglig og ressursmessig er rimelig godt rustet til å ta hånd om viktige deler av omsorgen for denne pasientgruppen.

Rusbehandling, som hører til samme enhet i Helse Førde, har ifølge Helse Vest vært i sterk vekst, frå i stor grad å omfatte poliklinisk behandling til også å omfatte døgntilbud. Her har det vært en betydelig satsning, særlig ved institusjonen på Tronvik, som skal ytterligere forsterkes i 2011. Dette har medført at en del sengeplasser der har blitt overført fra ordinært psykisk helsevern til rusomsorg. Dette har også ført til at pasienter med blandingslidelser i noen grad har gått fra tradisjonelt psykisk helsevern og over til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Det oppgis at gjennomsnittlig ventetid for prioriterte pasienter var 32 dager i november 2010, som er en nedgang fra tilsvarende måned i 2009. Tilsvarende tall for uprioriterte pasienter er 86 dager i november 2010. Dette er lavest i Helse Vest. Det er registrert bare ett fristbrudd siste måned (ventende ved periodeslutt). Tallet på ventende pasienter innenfor den prioriterte gruppen er også gått ned frå 112 i nov. 2009 og til 102 i november 2010.

Når det gjelder sengeplasser er den samlede beleggsprosenten i underkant av 80 %. Det hevdes at denne ofte kan gå opp mot 85 % på avdelinger med akuttinntak utan at det regnes som faglig uforsvarlig. Ifølge Helse Vest var personellfaktoren i 2009 på 4,14, noe som er over landsgjennomsnittet på 3,40.

Innen psykisk helsevern for barn og unge har Helse Førde, til tross for rekrutteringsvansker for enkelte sentrale behandlergrupper, klart å komme over den ønskede dekningsgraden på 5 % som det eneste foretaket i Helse Vest. Tallet på fristbrudd i denne delen av tilbudet er også i ferd med å bli eliminert, ifølge redegjørelsen fra Helse Vest RHF.

På bakgrunn av situasjonsbeskrivelsen fra Helse Vest RHF, kan jeg ikke se at det skulle være grunnlag for å gripe inn overfor helseforetaket.