Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:485 (2010-2011)
Innlevert: 08.12.2010
Sendt: 09.12.2010
Besvart: 16.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Mener statsråden det er rimelig at arbeidsmarkedsbedrifter selv må bære konsekvensene dersom det er manglende kommunikasjon mellom lokalleddet og fylkesleddet i Nav, og er det en god praksis at allerede innvilgede tiltaksplasser avsluttes midt i året på kort varsel?

Begrunnelse

I Romsdals Budstikke 2. desember d.å. kunne vi lese saken om arbeidsmarkedsbedriften Svanpro i Møre og Romsdal. I følge saken skal bedriften ha fått klarsignal fra sitt lokale NAV-kontor til opprettelse av en praksisplass for ungdom. Bedriften fikk så beskjed fra NAV i fylket om at refusjonen for plassen ikke kunne godkjennes.
Bedriften forteller også at NAV ønsket å avvikle ti tiltaksplasser, som etter kontrakten skulle vare ut 2010, på kort varsel. Dette vedtaket ble etter et møte omgjort.
Både departementet og direktoratet skal ved tidligere anledninger ha blitt varslet om denne saken.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Arbeidsmarkedsbedrifter er virksomheter som er etablert med sikte på å tilby personer med nedsatt arbeidsevne arbeidstrening, kvalifisering eller varig tilrettelagt arbeid. Arbeidsmarkedsbedriftene utgjør sammen med vekstbedriftene den delen av tiltaksvirksomheten som består av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som mottar faste tilskudd til dekning av utgifter knyttet til tiltak reservert for slike virksomheter. Tilskuddene for slike tiltak fastsettes årlig. Tilskuddene består bl.a. av lønnstilskudd og driftstilskudd som skal dekke utgifter til tilrettelegging, oppfølging og gjennomføring av tiltak. Basert på slik forhåndsgodkjenning inngås avtaler mellom NAV fylke og den enkelte virksomhet om gjennomføring av tiltaksplasser. Videre kan arbeidsmarkedsbedrifter også delta i ordinære anbudsprosesser for andre arbeidsrettede tiltak.

Noen tiltak og tilskuddssatser gjelder kun for tiltaksarrangører i ordinært arbeidsliv som ikke er godkjente arrangører for skjermede tiltak, for eksempel tiltaket arbeidspraksis i ordinær virksomhet. For deltakere med nedsatt arbeidsevne på arbeidspraksis i ordinær virksomhet skal grad av oppfølging, tilrettelegging mv. avgjøre om man skal innvilge høy sats inntil tre måneder eller lav sats.

Jeg forstår det slik at noe av bakgrunnen for stortingsrepresentant Isaksens spørsmål er et konkret tilfelle ved arbeidsmarkedsbedriften Svanpro AS i Møre og Romsdal, der NAV Eide høsten 2009 henviste en person til Svanpro AS for deltakelse i tiltaket arbeidspraksis i ordinær virksomhet. Arbeids- og velferdsetaten har opplyst at bedriften da fikk tilsagn med høy tilskuddssats i inntil tre måneder. Tilsagnet ble etter en tid stanset, da det ble stilt spørsmål om dette var riktig bruk av tiltaket, som er beregnet på ordinære bedrifter, ikke skjermede. Tilsagnet ble først omgjort til lav sats, men etter et møte om saken frafalt bedriften kravet om dekning av utgifter, da de ikke har hatt opplæringsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket. I følge Arbeids- og velferdsetaten bekreftet daglig leder i møte mellom bedriften, ASVL og NAV Møre og Romsdal den 21. juni 2010 at dette er en oppgjort sak.

Stortingsrepresentanten stiller spørsmål om det er en god praksis at allerede innvilgede tiltaksplasser avsluttes midt i året på kort varsel. Jeg vil her presisere at NAV fylke forvalter arbeidsmarkedstiltakene, herunder tiltakene for skjermede virksomheter, innenfor gitte fullmakter, og styrer innretningen i henhold til brukernes behov og lokale behov i arbeidsmarkedet. Dette innebærer at fylket baserer seg på lokalt skjønn for å avgjøre hvilke arbeidsmarkedstiltak som er mest hensiktsmessige å bruke innenfor gjeldende rammer og retningslinjer. Dette betyr også at det kan skje endringer i tiltakssammensetningen over tid. Ifølge Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer skal endring i antall tiltaksplasser i arbeidsmarkedsbedrifter varsles 6 måneder på forhånd.

Regjeringen er opptatt av å sikre leverandørene stabile og forutsigbare rammebetingelser samtidig som det er viktig å ha fleksibilitet som gir muligheter for å justere tiltakssammensetningen når behovene tilsier det. I den forbindelse er det viktig å avklare forventninger og sikre god kommunikasjon mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksleverandører. Mitt inntrykk er at Arbeids- og velferdsetaten generelt har et godt og avklart samarbeidsforhold med arbeidsmarkedsbedrifter.