Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:489 (2010-2011)
Innlevert: 08.12.2010
Sendt: 09.12.2010
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 16.12.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Kan utenriksministeren redegjøre for de kriterier som legges til grunn for vurdering av eventuelle nye statslån, hvordan disse kriteriene vurderes opp mot hverandre, og for vurderingsprosessen?

Begrunnelse

Det vises til Dokument nr. 15:370 (2010-2011) Skriftlig spørsmål, som ble besvart 03.12.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Der skriver statsråden:

"Som finansministeren orienterte om under finansdebatten, har det fra norsk side vært gjort klart at om det kommer en henvendelse fra Irland om bilateralt lån innenfor en IMF-ramme, vil vi selvsagt vurdere det seriøst. Som en solidaritetshandling har Norge tidligere stilt slike bilaterale lån til disposisjon for Island og Latvia, med en ramme på henholdsvis 480 og 378 millioner euro."

Som begrunnelse gis:

"Den internasjonale støttepakken for Irland skal hjelpe landet med å komme igjennom en svært krevende omstillingsperiode, og samtidig bidra til økonomisk og finansiell stabilitet i Europa. Slik stabilitet er viktig for økonomisk vekst og sysselsetting. Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs indre market, med unntak for landbruks- og fiskerisektoren, og EU er vår viktigste handelspartner. Økonomisk og finansiell stabilitet i Europa er derfor også svært viktig for Norge og norsk økonomi."

I St.prp. nr. 47 (2008-2009)om fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands og i Prop. 112 S (2009–2010) om lån frå den norske staten til den latviske staten er hovedbegrunnelsen for å gi lån at Regjeringen legger "stor vekt på et tett nordisk samarbeid".
Det ville være interessant å høre om statsråden vurderer alle EU-land likt, eller om det er spesielle forhold (medlemskap av EURO-samarbeidet, grad av handel med Norge, avstand til Norge, eller annet) som vektlegges.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I kjølvannet av finanskrisen har verden opplevd det sterkeste økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Samordnede mottiltak i mange land, sammen med støtte fra bl.a. Det internasjonale valutafondet (IMF) til de landene som ble hardest rammet, hindret trolig at krisen ble like dyp som i mellomkrigstiden. I flere tilfeller har tilleggslån fra andre organisasjoner, som EU, og/eller bilaterale lån fra enkeltland spilt en avgjørende rolle for å sikre et kriserammet land tilstrekkelig finansiering. Selv om gjenopphentingen i internasjonal økonomi nå er godt i gang, er veksten moderat og usikkerheten fortsatt stor. Dette gjelder særlig for Europa, der tvil om enkelte lands evne til å betjene sin statsgjeld har skapt betydelig uro i finansmarkedene. Flere land har måttet be om finansiell hjelp fra IMF, EU, Den europeiske sentralbanken og andre. Faren for ytterligere spredning av uroen i finansmarkedene er fortsatt til stede.

Regjeringen legger vekt på at Norge, som et land med god orden i økonomien, bidrar i det internasjonale samarbeidet for å fremme økonomisk og finansiell stabilitet. Det er viktig med solidaritet overfor andre land som rammes av dyp krise. Men internasjonal økonomisk og finansiell stabilitet er også viktig for Norge, siden vi i så stor grad påvirkes av utviklingen ute. Samtidig er det en norsk grunnholdning å støtte multilaterale institusjoner som IMF og Verdensbanken i deres arbeid.

På denne bakgrunn har Regjeringen lagt særlig vekt på å støtte opp under IMFs bistand til utsatte land. Norge v/Norges Bank var tidlig ute med å inngå en bilateral låneavtale med IMF for å sikre institusjonen tilstrekkelig utlånskapasitet under den globale krisen. Dette kommer i tillegg til de lånemidlene Norge har stilt til disposisjon for IMF gjennom vår ordinære IMF-kvote og deltakelse i den multilaterale innlånsordningen for IMF, ”New Arrangement to Borrow” (NAB).

Videre var Norge raskt ute med å tilby Island lån i tilknytning til stabiliseringsprogrammet landet inngikk med IMF i november 2008, samtidig som vi la vekt på å etablere et tett nordisk samarbeid om støtten til Island. Som representanten Woldseth viser til i sitt spørsmål, var et tett nordisk samarbeid også viktig for Norges tilbud om lån til Latvia, som er det andre landet i den nordisk-baltiske valgkretsen i IMF som har måttet be om lån fra IMF og andre.

En klar forutsetning for bilateralt kriselån fra Norge har hele tiden vært at dette skal skje innenfor et internasjonalt samarbeid, og at det skal være knyttet til et IMF-program. Dette ville også være en forutsetning dersom det skulle komme en forespørsel om lån fra Irland. Jeg mener det er viktig at Norge ikke stiller seg avvisende til eventuelle forespørsler fra land i våre nærområder som rammes av en dyp krise. Slike forespørsler vil imidlertid måtte behandles individuelt med utgangspunkt i situasjonen i det aktuelle landet.