Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:493 (2010-2011)
Innlevert: 08.12.2010
Sendt: 09.12.2010
Besvart: 21.12.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): I dag blir det gitt statlig rentekompensasjon til vedlikehold av kirkebygg. Når kirker bli brent ned oppstår det i dag mange problemstillinger som raskt må løses. Ett av dem knytter seg til finansiering av ny kirke ettersom en ny kirke må forholde seg til dagens regelverk, plan- og bygningslov, forsikringsbeløp og kommunale investeringsbudsjetter. I dag finnes det ingen støtteordning for erstatningskirker.
Vil statsråden ta initiativ til å f.eks. utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til denne type nybygg?

Begrunnelse

Når kirker brenner ned til grunnen får mange menigheter store utfordringer. Mange er opptatt av å finne erstatningslokaler raskt og sikrer historier, bilder og eventuelle ting som er berget ut av kirkene.
Etter hvert må man også ta stilling til om, hvor, når og hvilken kirke som skal bygges til erstatning for den gamle. I det siste året pågår det tre slike prosjekter i Norge. Dette gjelder Våler, Hønefoss i Ringerike kommune og Kopervik i Karmøy kommune. Felles for alle er at det til slutt vil foreligge et forsikringsoppgjør. Men i svært mange tilfeller vil ikke oppgjøret dekke byggingen av en ny kirke. Grunnen til dette er ofte følgende;

- De eldre kirkene har ofte gravplassen like innpå kirkeveggen slik at det er vanskelig å benytte branntomten.
- Nye krav som eksempelvis universell tilgjengelighet samt en rekke bygningsmessige krav, gjør at den gamle tomten kan være for liten.
- I Hønefoss og Kopervik har det vært stor økning i befolkningsgrunnlaget, slik at det også blir krav om flere sitteplasser enn den gamle kirken hadde.
- Moderne krav og ønsker om en arbeidskirke, eventuelt en moderne kirke, kolliderer ofte med hva tilgjengelige midler etterpå fra forsikringsoppgjøret.

Det er ofte Kirkelig Fellesråd som vil være byggherre og mange vil være avhengig av private innsamlingsmidler og kommunale investeringsmidler for å realisert en ny kirke. Dermed havner nytt kirkebygg på lokale politiske prioriteringslister og vil måtte kjempe sammen med skoler, barnehager, veger og sykehjem om midler. Resultatet er usikkerhet om prosjektering, størrelse, beliggenhet og tidspunkt for når nytt bygg skal stå ferdig.
Det er gode erfaringer fra rentekompensasjonsordninger for skoler, omsorgsboliger og vedlikehold av kirkebygg.
Denne type kirkebyggsaker havner mellom mange stoler og ting tyder på at staten rimelig enkelt, og uten særlig provenyeffekt, vil kunne stimulere til raskere reetablering av kirkebygg gjennom f. eks utvidelse av rentekompensasjonsmodellen. Eventuelt en ny ordning spesielt tilrettelagt for slike situasjoner. Det vil ha positiv effekt for alle involverte.
Kirker betyr mye for lokalsamfunnene og mange får økt fokus på hva de har mistet når en kirke har brent ned.
Jeg viser også til en henvendelse kirkebyggkonsulent Finn Bårdsen i Stavanger bispedømme har gjort til regjeringen i november 2010.
Jeg tror det er viktig at staten har et økt fokus på denne problemstillingen i fremtiden og inviterer statsråden til å ta initiativ i denne sammenheng i tråd med mine begrunnelser for spørsmålet.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Det har det siste året dessverre vært flere kirkebranner, med tap av store verdier. Kirkene er viktige både som kulturminner og symbolbærere, og de har en sentral plass i våre lokalsamfunn som menighetskirker i aktiv bruk. Det er et stort tap vi påføres når en kirke ødelegges av brann.

Jeg er kjent med at det kan oppstå en differanse mellom det som utbetales i et forsikringsoppgjør ved kirkebrann og kostnader ved bygging av ny kirke. Forsikringsoppgjøret dekker gjenreisning av en bygning tilsvarende den som brant, mens menighet og lokalsamfunn ofte ønsker et mer kostbart kirkebygg med annen og bedre funksjonalitet – for eksempel med ulike møte- og forsamlingsrom, kontorer m.v. innpasset i bygget.

Hensikten med rentekompensasjonsordningen for kirkebygg er å stimulere til istandsetting av kirkebygg, utsmykning og inventar, det vil si å ta igjen et etterslep i vedlikeholdet. Ulike tilstandsrapporter viser at kirkene fortsatt har store istandsettingsbehov. Når vedlikeholds- og investeringsutgiftene til kirkebygg har hatt en vesentlig økning de seneste år, må dette særlig ses i sammenheng med rentekompensasjonsordningen.

Ut fra formålet med rentekompensasjonsordningen, åpner ikke regelverket for å innlemme kostnader ved gjenreisning etter kirkebrann i ordningen. Å innlemme nye formål i ordningen, slik representanten tar til orde for, må vurderes bl.a. i lys av konsekvensene og ellers i en budsjettmessig sammenheng.