Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:496 (2010-2011)
Innlevert: 09.12.2010
Sendt: 10.12.2010
Besvart: 15.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Vil ministeren gjøre noe med at flere fastleger og spesialister blir overprøvd av NAV sine leger i utredninger og uttalelser om egne pasienter, som en har fulgt over lang tid, men som NAV-leger bare kjenner som saksdokument i en mappe?

Begrunnelse

Dagens medisin melder om at fastleger og psykiatere som blir overprøvd av Nav-leger i saker om for eksempel uføretrygd. Dette sammen med flere henvendelser til meg selv fra både leger og pasienter gjør at en kanskje bør se på om en har rett saksbehandlingspraksis på området. Det kan da ikke være slik at pasienter som har hatt en fastlege over svært mange år, og som dermed kjenner dem, eller man har spesialister på enkelte diagnoser som er helt klar på diagnoser og behandling ikke blir vektlagt i behandlingen av saken. Det er ofte slik at pasienten er en sak i en mappe. Der man ikke har sett pasienten overhodet. Noe også TV2-dokumentaren om tannlegeassistentene viste. Da burde i alle fall det som ekspertene kommer med, og som har god kjennskap til pasienten, være det tungtveiende i forhold til saken. Men dette viser seg stadig at det ikke stemmer.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: En vurdering av om en har rett til uførepensjon skjer i henhold til folketrygdlovens kapittel 12. Hovedreglen er at man må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til man ble ufør, og man må være mellom 18 og 67 år. Inntektsevnen må være varig nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte, og den må være nedsatt med minst 50 prosent. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Man må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen. Det betyr at man skal ha gjennomført tiltak med siktemål om å prøve å komme tilbake til ordinært arbeid.

Det er Arbeids- og velferdsetaten som er tillagt avgjørelsesmyndighet etter folketrygdloven. Legenes oppgave er å være medisinsk sakkyndige. Legen skal bl.a. vurdere om det foreligger sykdom som gir arbeidsuførhet, muligheter for behandling og hvordan sykdommen vil utvikle seg (prognose). Ofte er det nødvendig med uttalelse fra én eller flere spesialister. Dersom legene har uttrykt tvil, vil etaten innhente synspunkter fra sine egne rådgivende leger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det vanligvis følger flere legeerklæringer med søknader om uførepensjon. Dersom fastleger/spesialister mener at de blir "overprøvd" av etatens rådgivende overleger, vil det ofte skyldes at etaten vurderer legeerklæringen(ene) som mangelfulle og/eller at de eventuelt har sprikende konklusjoner. Fastlege /spesialist må kunne opplyse om på hvilket grunnlag de har stilt den aktuelle diagnose og gi en vurdering av funksjonsevne, arbeidsevne og prognose. I tilfeller der etaten mener at det mangler opplysninger, vil de be om utfyllende opplysninger og eventuelt om assistanse fra etatens rådgivende overleger for å få vurdert om saken er tilstekkelig medisinsk opplyst. Det presiseres at Arbeids- og velferdsetatens rådgivende overleger utelukkende har en rådgivende funksjon, og at de ikke har noen vedtaksrett.

Det er ikke bare medisinske forhold som skal vurderes i forbindelse med en søknad om uførepensjon. Alle som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid har rett til å få en arbeidsevnevurdering og eventuelt en aktivitetsplan. Formålet med en slik vurdering skal være å kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme i arbeid og å avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse.

Det er Arbeids- og velferdsetaten som skal vurdere alle lovens vilkår, og ta avgjørelsen på et samlet grunnlag.