Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:499 (2010-2011)
Innlevert: 09.12.2010
Sendt: 10.12.2010
Besvart: 16.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Undertegnede har blitt kontaktet av Bunadsaum AS. Bedriften er IA bedrift og har en ansatt med kronisk sykdom. Sykdommen medfører et sykefravær på 4 -5 dager per mnd. De har søkt og fått innvilget fritak for arbeidsgiveransvar i arbeidsgiverperioden. Slik ordningen praktiseres i dag må arbeidstakeren framlegge sykemelding ved hvert sykefravær. Dette oppleves som svært tungvindt og ressurskrevende.
Vil statsråden gjøre endringer i dagens regelverk slik at man oppnår en forenklet praktisering av slike tilfeller?

Begrunnelse

Bunadssaum AS er en liten bedrift i Nord-Trøndelag, som siden 2004 har vært IA-bedrift. De har en ansatt med kronisk sykdom, og har søkt og fått innvilget fritak for arbeidsgiveransvar i arbeidsgiverperioden. Medarbeiderens kroniske sykdom medfører et sykefravær på 4-5 dager per mnd, ofte 1 dag per uke.
Ved at man fikk innvilget et fritak av arbeidsgiverperioden trodde bedriften at dette skulle bidra til å forenkle hverdagen for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Dessverre opplever bedriften at det motsatte skjer. Arbeidstakeren må nå, slik ordningen praktiseres, framlegge sykemelding ved hvert sykefravær. Bedriften uttrykker forståelse for at en arbeidsgiverperiode er på 16 dager. Men når et nytt sykefravær inntrer de neste 16 dagene krever Nav sykemelding for hver enkel sykedag. Medarbeiderens kroniske sykdom innebærer hyppig enkeltdager og ikke sammenhengende fraværsdager.
I bedriftens søknad om fritak av arbeidsgiverperioden ligger det som begrunnelse et hyppig korttidsfravær. Ved innvilgelse ble det ikke opplyst om at 16 dagers regelen (frisk i 16 dager) fortsatt gjelder og det står heller ikke noe om dette i orienteringen i vedlagt søknadsskjema.
Undertegnede er klar over at Folketrygdloven slår fast at når en arbeidstaker har fått sykepenger i 16 dager (sammenhengende eller ved sammenlegging av perioden) og blir syk igjen før han/hun har arbeidet i 16 dager ikke kan bruke egenmeldingsdager.
Undertegnede er videre klar over at en arbeidstaker har mulighet til å bruke 24 egenmeldingsdager, når vedkommende arbeider i en IA-bedrift. Og at man mister denne muligheten når man får innvilget fritak i arbeidsgiverperioden for den kronisk syke medarbeideren.
Jeg håper også statsråden ser at en slik praktisering, hvor man må innhente sykemelding ved hvert sykefravær, kan oppfattes som unødvendig ressursbruk, og at dette kan virke byråkratisk og lite motiverende for bedrifter å ansette personer med kronisk sykdom. Spesielt med tanke på at dette gjelder tilfeller hvor den kroniske sykdommen er grundig dokumentert.
Jeg håper statsråden vil foreta en gjennomgang av dagens praktisering av ordningen og foreta nødvendige endringer slik at man oppnår et mer forenklet og smidig praktisering for både arbeidsgiver, arbeidstaker og for Nav, som skal administrere ordningen.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Folketrygdloven har bestemmelser som sikrer arbeidstakerne rett til å benytte egenmelding ved fravær på grunn av sykdom i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver står imidlertid fritt til å akseptere egenmelding for så mange dager han vil, innefor arbeidsgiverperioden. Dette gjelder også i tilfeller hvor arbeidsgiver er innvilget fritak i arbeidsgiverperioden for en kronisk syk medarbeider etter folketrygdloven § 8-20.

Fravær i arbeidsgiverperioden for personer med unntak etter § 8-20 skal dokumenteres med utfylt refusjonsskjema NAV 08-20.12, hvor arbeidstaker signerer på å ha vært fraværende i den aktuelle perioden og har mottatt det beløpet som arbeidsgiver krever refundert fra arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten krever ikke at fravær i arbeidsgiverperioden skal dokumenteres med egenmelding eller sykmelding.

Når arbeidsgiverperioden på 16 dager er oppbrukt overtar trygden ansvaret for å yte sykepenger. Arbeidsuførheten skal da dokumenteres med legeerklæring eller av annet helsepersonell som er gitt slik rett. jf. folketrygdloven § 8-7 første ledd.

Jeg ser at i dette tilfellet vil arbeidstakeren raskt ha brukt opp arbeidsgiverperioden på grunn av hyppige fravær, og må da oppsøke lege for å dokumentere fraværet. Hvis bedriften forskutterer sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden må det sendes inn utfylt krav om sykepenger i stedet for utfylt refusjonsskjema NAV 08-20.12. Jeg kan ikke se at innsending av krav om sykepenger utgjør noen merbelastning for arbeidsgiver i forhold til utfylling og innsending av refusjonsskjema. For arbeidstaker vil det imidlertid innebære en merbelastning å måtte oppsøke lege ved nytt sykefravær når arbeidsgiverperioden er oppbrukt. Jeg mener likevel at det fortsatt må være slik at det skal kreves dokumentasjon fra lege når trygden har ansvaret for dekning av sykepenger. Jeg ønsker ikke å gå inn for en særordning for personer med kronisk sykdom i denne sammenheng.