Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:502 (2010-2011)
Innlevert: 09.12.2010
Sendt: 10.12.2010
Besvart: 23.12.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hva vil statsråden gjøre for å hindre at endringer i takstene for fysikalsk rehabilitering svekker opptreningstilbudet til pasientene?

Begrunnelse

Helsedirektoratet har besluttet å redusere takstene for enkelte former for poliklinisk rehabilitering med 75 % i inneværende år. Dette betyr et betydelig bortfall av inntekter for avdelinger innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Det er tverrpolitisk enighet om å styrke tilbudet innenfor habilitering og rehabilitering. Det er imidlertid flere utviklingstrekk som trekker i motsatt retning. Regjeringspartienes vedtak om å avvikle refusjon for poliklinisk rehabilitering har faktisk ført til nedlegging av opptreningstilbud i flere helseforetak. De regionale helseforetakene ble gitt i oppdrag å øke aktiviteten innen rehabilitering og habilitering med minst 1,5 prosent fra 2008 til 2009. Årsrapporten for 2010 fra Teknisk beregningsutvalg viser imidlertid en nedgang i rehabiliteringstilbudet i Helse Nord og i Helse Midt, og beregningsutvalget uttaler at det derfor ikke er noen indikasjoner på at kravet om aktivitetsvekst på 1,5 % er nådd for disse regionene. De øvrige to regionene kan ha hatt en slik vekst, men dette er usikkert i følge beregningsutvalget. Helse- og omsorgsministeren har også stilt krav overfor de regionale helseforetakene om at kjøp av opptreningsinstitusjoner skulle være på samme nivå i 2009 som i 2008. Dette kan bare dokumenteres innfridd for Helse Sør-Øst sitt vedkommende.
Det er svært alvorlig at rehabiliteringstilbudet på mange områder svekkes fremfor å styrkes, slik Stortinget har forutsatt. Det er derfor bekymringsfullt at det foretas endringer i finansieringssystemet som kan medføre en ytterligere svekkelse av tilbudet. Det er særlig alvorlig at dette rammer avdelinger for fysikalsk medisinsk og rehabilitering, i lys av at opptreningstilbudet nå legges om fra døgnbaserte til polikliniske tilbud. Det er viktig at Helse- og omsorgsministeren iverksetter tiltak som forhindrer at tilbudet svekkes, og som sikrer at tilbudet styrkes i tråd med Stortingets og statsrådens krav.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I budsjettet for 2010 er ordningen som innebærer at enkelte helseforetak kan kreve takster og egenandeler etter takstsystemet for fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten avviklet. Endringen skjer i forbindelse med at det tas i bruk et nytt felles DRG-/ISF-system som også omfatter somatisk poliklinikk fra 2010. I forbindelse med omleggingen er det overført 43 mill. kroner til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

Denne aktiviteten ble ikke registrert og rapportert til Norsk pasientregister slik øvrig ISF-finansiert aktivitet i helseforetakene blir. Helsedirektoratet har anslått at ordningen utgjorde om lag 200 000 konsultasjoner på årsbasis.

Det reises her spørsmål om ikke også poliklinisk fysioterapi bør inkluderes i ISF. Jeg er enig i at det er viktig at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten understøtter ønsket faglig utvikling og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom helseforetak og kommuner.

Fysioterapi innen spesialisert rehabilitering inngår i dag i grunnlaget for beregning av DRG-poeng til regionale helseforetak når fysioterapeuter er en del av et tverrfaglig team. Om lag 14 000 slike opphold er med i beregningsgrunnlaget for ISF i 2009 og som er videreført.

For å skaffe oversikt over omfanget av poliklinisk fysioterapi i helseforetakene, er det viktig at aktiviteten registreres og rapporteres. I ISF-regelverket for 2011 er det derfor stilt krav om at konsultasjoner hos fysioterapeut og poliklinisk fysioterapi i helseforetakene skal rapporteres til Norsk pasientregister.

I tillegg er det viktig å understreke at Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering forutsettes å bidra til at habilitering og rehabilitering får den posisjon i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske mål tilsier. Dette krever både løpende oppfølging og et langsiktig utviklingsarbeid. Dette er presisert overfor de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet.

Det har vært en økning i midlene som de regionale helseforetakene har benyttet til kjøp av tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. I 2006 var forbruket

1 085 mill. kroner. I 2009 var forbruket 1 278 mill. kroner (inkl. midler under ordningen ”Raskere tilbake”). I forbindelse med de regionale helseforetakenes kjøp av tjenester er det i økende grad stilt krav til kvalitet i tjenestene, noe som forutsettes å bidra til gode og relevante tjenester til de som trenger det, og at disse tjenestene blir sett i sammenheng med det øvrige helsetilbudet i regionen.

Ny framtidig kommunerolle er et av hovedgrepene i samhandlingsreformen. At pasienters behov for koordinerte tjenester blir møtt, er et viktig siktemål med reformen. Samhandling og samarbeid er helt sentralt for å få til en god rehabiliteringsprosess for den enkelte. I fremtidens helsetjeneste vil det være viktig å vektlegge tverrfaglighet mer enn det som er gjort til nå. Samhandlingsreformen skal bidra til å styrke denne tilnærmingen.