Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:505 (2010-2011)
Innlevert: 10.12.2010
Sendt: 10.12.2010
Besvart: 20.12.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Mener statsråden dermed at energiregnskapet for et gasskraftverk ikke påvirkes av lokalisering i forhold til råstoffets opprinnelse og kraftforbrukernes lokalisering, og ser ikke statsråden at økt grunnlastproduksjon i Norge kunne øke Norges mulighet til å være Europas batteri med vannkraften?

Begrunnelse

Det vises til statsrådens svar på Dokument nr.15:334 (2010-2011). Statsråden skriver at han er uenig i premisset for spørsmålet. Dette svaret fremstår som ufullstendig.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Det vises til mitt svar på dokument nr. 15: 334 (2010-2011).
Norges kraftforsyning er nesten utelukkende basert på vannkraft, med over 30 000 MW installert vannkraftkapasitet. Sammenstilt med de europeiske landenes sammensetning av kraftproduksjonen, som i stor grad er basert på varmekraft, gir dette grunnlag for gjensidig lønnsom kraftutveksling.
Når det gjelder energieksport, vil vannkraftens evne til produksjon være sterk avhengig av tilsigene. Det er svært stor variasjon fra år til år, og de våteste årene har mer enn dobbelt så mye nedbør som de aller tørreste. For eksempel var vannkraftproduksjonen i 2003 106,1 TWh, mens den to år senere var 30 TWh høyere. Tilsigs- og temperaturvariasjoner har stor betydning for hvilken kraftutveksling som realiseres fra år til år, og vil relativt sett også ha større betydning enn et eventuelt nytt gasskraftverk.
Gasskraftproduksjonen kan inngå som grunnlastproduksjon, men det er stor usikkerhet knyttet til driftstiden til et gasskraftverk. Faktorer som gasspris, kraftpris og kvotepris på CO2 vil løpende påvirke beslutningen om kraftverket skal produsere eller ikke. Det er derfor ikke gitt at eiere av et eventuelt gasskraftverk vil velge å kjøre kraftverket som grunnlastproduksjon og på denne måte øke Norges mulighet til å være Europas batteri.