Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:524 (2010-2011)
Innlevert: 13.12.2010
Sendt: 14.12.2010
Besvart: 21.12.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I debatten om Utdanningsdepartementets budsjett torsdag 9.desember uttaler Kunnskapsministeren i et replikkordskifte: "Det som er brukt på etter- og videreutdanning i løpet av de siste fem årene, er 4 mrd. kr. Det er et spleiselag mellom staten og kommunene og lærerne selv."
Kan departementet redegjøre for hvor mye staten, kommunene og lærerne har bidratt med i dette spleiselaget, og hva er statens kostnad til kjøp av videreutdanningsplasser ved universiteter og høyskoler fra 2009?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I replikkordskiftet i Stortinget 9. desember viste jeg til hvordan stat, kommuner og lærerne selv satser på etter- og videreutdanning.

Representanten Aspaker er spesielt opptatt av statens kostnad for kjøp av videreutdanningsplasser ved universitet og høyskoler fra 2009.

Fra studiestart høsten 2009 fram til nå er det overført 150 mill kroner til utvikling og frikjøp av studieplasser for videreutdanning ved universitet og høyskoler. Statens andel av vikarutgifter har i samme periode vært 270 mill kroner.

Når det gjelder beløpet 4 mrd kroner, som jeg benyttet i replikkordskiftet 9. desember, omfatter det både etter- og videreutdanning over en 5-års periode og baserer seg på grunnbevilgningene fra staten på kap 226 med 375 mill kroner pr år f.o.m. 2006 tom 2008 og økningen til 400 mill pr år fra 2009. Særskilte kampanjer og prioriteringer som lesesatsingen fra 2008-2010 er også inkludert. Den statlige andelen beløp seg til ca 140 mill. kroner. Skoleeiers og lærernes egne bidrag estimeres i ”spleiselaget” til å utgjøre ca 50 %.

For siste avsluttede studieår, videreutdanning 2009/2010 og etterutdanning i 2009, viser Rambøll analyse (2010) at det ble rapportert fra skoleeiere at 782,6 mill kroner ble benyttet til etter- og videreutdanning, hvorav staten bidro med 43 % og skoleeier med 57 %.

Jeg vil minne om at disse overføringen fra staten, og spesielt tallene for videreutdanningssatsingen fra 2009, er direkte relatert til strategien Kompetanse for kvalitet, som partene har vedtatt. Denne strategien sikrer studier innen prioriterte områder, som gjør at lærere får formalisert utdanning i fagene med minst 30, og inntil 60 studiepoeng. Rapporteringen fra Rambøll Analyse (2010) viser at deltakerne er gjennomgående svært fornøyde både med studiekvaliteten, eget utbytte og tilrettelegging ved egen skole. Denne videreutdanningen vil fortsette, men vil bare utgjøre en mindre del av det totale bildet. Det gjennomføres både etter- og videreutdanning i stort omfang ved universitet og høyskoler i samarbeid med skoleeiere og lærere i regionen. Her kan form og innhold ofte ”skreddersys” i forhold til behov, og gjennomføres ved den enkelte skole. Et samarbeid mellom skoleledelse og fagmiljø om arbeid med klasseledelse ved egen skole kan være et godt eksempel på slik kompetanseutvikling. Slik etterutdanning kan, for enkelte i kollegiet, stimulere til videre studier og studiepoeng.

Poenget i denne sammenhengen er at det samlede beløpet til etter- og videreutdanning for lærere de siste 5 årene, som jeg refererte til i debattordskiftet, er lavt estimert, og kan være langt høyere enn 4 mrd kroner dersom læreres egen innsats i form av tidsbruk og skoleeieres tilrettelegging ble omregnet i konkrete kroner.

De erfaringene vi har med etter- og videreutdanning de seinere åra er nedfelt i litt ulike strategier for etter- og videreutdanning, og tildelingene har også endret karakter over tid. Vi er nå i ferd med å legge om søke- og opptakssystemet for videreutdanningsstudiene. Dette vil bidra til å gi oss bedre mulighet for sammenligninger av påmelding, fagfordeling og gjennomføring over tid for hvordan behov og kostnader kommer til uttrykk og fordeles.