Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:526 (2010-2011)
Innlevert: 13.12.2010
Sendt: 14.12.2010
Besvart: 23.12.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Når har regjeringen til hensikt å følge opp sine løfter om å skape rammevilkår som styrker den langsiktige verdiskapingen i industrien, slik at nedbygging av norsk industri som vi nok en gang ser på Karmøy, stopper opp?

Begrunnelse

Store deler av norsk industri sliter med dårlig lønnsomhet og derav manglende vilje til å investere i Norge. Spesielt kraftforedlende industri finner det vanskelig å drive lønnsomt her i landet.
Et eksempel på dette er Norsk Hydro som i fjor la ned store deler av sin aluminiumsproduksjon på Karmøy samtidig som investering samme sted ble utsatt eller i verste fall skrinlagt. Selskapet åpnet i stedet nylig et stort aluminiumsverk i Qatar. I disse dager er det i gjennom pressen blitt kjent at man nå også vil nedlegger pressverket samme sted, noe som medfører at ytterligere nær 100 ansatte mister jobben i tillegg til de over 400 som mistet jobbene i fjor.
Årsaken til at Norsk Hydro og andre selskaper ikke lenger finner det interessant å drive eller investere i Norge er sammensatt. Generelt dårlige rammebetingelser med særnorske avgifter og utslippskrav, byråkrati og skjemavelde medvirker til denne utviklingen. Et høyt kostnadsnivå i tillegg til mangel på kraft til konkurransedyktig pris er også viktige elementer som bidrar til at investeringene flyttes ut av landet.
Norsk aluminiumsindustri er i dag den minst forurensende og den mest energieffektive i verden. Til tross for dette ser det ut til at regjeringen har som målsetting å utfase denne i Norge. Aluminium er etterspurt i dagens marked internasjonalt og vil etter all sannsynlighet være etterspurt i mange år fremover. Ved nedleggelse i Norge vil investeringer og produksjon derfor bli flyttet til steder der man har begrensede eller ingen krav til utslipp, og der man får kraft til konkurransedyktig pris uten å ta hensyn til på hvilken måte kraften produseres.
Det må vel også snart gå opp for regjeringen at dette som for noen kan se ut som god miljøpolitikk, egentlig virker mot sin hensikt. Norge mister betydelig verdiskaping og mange arbeidsplasser, samtidig som vi bidrar til økte utslipp internasjonalt.
Regjeringspartiene lovet før valget i 2005 at de skulle skaffe industrien nok kraft til konkurransedyktig pris bare man kom i regjering. Nå mer enn fem år senere har regjeringen har ikke vært i stand til å levere noe av dette. Resultatet er nedbygging av kraftforedlende industri, tap av verdiskaping og arbeidsplasser.
Undertegnede utfordret nærings- og handelsministeren i skriftlig spørsmål 21. juni i år (Dokument nr. 15:1498 (2009-201))på om regjeringen var positiv til at vi fortsatt skulle ha industriproduksjon i Norge og hva han i tilfelle ville bidra med for at industrien fortsatt skulle finne det interessant å investere og drive i Norge.
I sitt svar skriver statsråden at regjeringen vil skape rammevilkår som styrker den langsiktige verdiskapingen i industrien, og hevder videre bl.a. at man vil gjennomfører særlige tiltak for å styrke krafttilgangen til den kraftintensive industrien.
Det er vel liten tvil om at regjeringen dessverre har gjort det stikk motsatte siden den tiltrådde i 2005.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Regjeringen legger til rette for at industrien skal videreutvikle seg i Norge og at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Regjeringen la fram omfattende tiltak for å redusere virkningene av finansuroen. Vi har kommet igjennom finansuroen med den laveste ledigheten i Europa, og norsk industri har klart seg bedre enn i de fleste andre europeiske land.

Vi har vært gjennom et par år som har vært krevende for mange bedrifter. Men nå peker pilene oppover, og mulighetene for vekst synes gode i tiden framover.

Vekstutsiktene i norsk økonomi beskrives i Nasjonalbudsjettet for 2011 som lovende. Både Norges bank og SSB har blitt mer optimistiske i sine anslag for norsk økonomi gjennom året. SSBs nye økonomiske analyser fra 2.12.2010 er mer optimistiske nå enn senest i september. Vekstanslaget for industri og bergverk er oppjustert til om lag 3 pst. i 2011 og 2012. Ifølge NHOs økonomibarometer for fjerde kvartal venter NHO-bedriftene en bedring i markedssitu-asjonen i 2011.

Regjeringens ansvarlige budsjettpolitikk kommer også kraftintensiv industri til gode, og vi har iverksatt en rekke tiltak for å styrke krafttilgangen til industrien.

Det felles el-sertifikatmarkedet med Sverige med oppstart første januar 2012 vil innebære en storstilt utbygging av ny fornybar energi fram til 2020. Totalt kommer det nye el-sertifikatsystemet til å gi 26,4 TWh fra 2012 til 2020, fordelt på 13,2 TWh i hvert land. Det er en produksjon som tilsvarer om lag 8 gasskraftverk. Samtidig støtter vi energieffektivisering i industrien gjennom Enova. Siden 2001 har industrien mottatt til sammen 1 milliard kroner til energieffektiviseringsprosjekter gjennom Enova.

For å understøtte inngåelsen av kommersielle kraftavtaler etablerer vi nå en garantiordning for kraftintensiv industris kraftkjøp. Vi har også etablert en tilskuddsordning for industribedrifter som danner konsortier for felles innkjøp av kraft.

Rammevilkårene på klimaområdet er viktig for industrien. Mitt utgangspunkt er at vi skal ivareta regjeringens mål om utslippsreduksjoner på en best mulig måte, fortrinnsvis uten at dette fører til at norsk og europeisk industri flytter til land uten utslippsforpliktelser. Med dette utgangspunktet følger vi nøye med på arbeidet med revidert kvotedirektiv i EU og vurderer hvordan direktivet skal implementeres i Norge.