Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:544 (2010-2011)
Innlevert: 15.12.2010
Sendt: 15.12.2010
Besvart: 17.12.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Hva vil finansministeren foreta seg i forhold til forslaget som diskuteres i EU om at alle banksikringsfondene i EU og EØS-landene skal forpliktes til å trå til ved en eventuell bankkollaps, hvis den nasjonale garantiordningen der ikke strekker til?

Begrunnelse

Norske medier melder nå om et nytt forslag som man arbeider med i EU hvor man ønsker at det norske Banksikringsfondet i framtiden skal kunne brukes av andre EU-land for å garantere respektive land sine banker. Altså at alle banksikringsfondene i EU og EØS-landene skal forpliktes til å trå til ved en eventuell bankkollaps, hvis den nasjonale garantiordningen der ikke strekker til.
Det går fram av et nytt forslag fra EU-kommisjonen som vil svekke garantiene for sparepengene i norske banker ytterligere. Fra før krever EU at Norge reduserer norske innskyteres garanti fra 2 millioner til 800.000 kroner dersom en bank går konkurs.
Viser til bl.a. denne nyhetssaken:
http://www.abcnyheter.no/node/122503
Etter undertegnedes oppfatning er det viktig at norske myndigheter engasjerer seg sterkt i denne saken, slik at dette ikke blir en realitet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: EU vedtok vinteren 2009 direktiv 2009/14/EF om endring av direktivet om innskuddsgarantiordninger (direktiv 94/19/EF). På grunn av behovet for en hurtig prosess som følge av den da pågående finanskrisen, ble det fastsatt i direktivet at Kommisjonen i etterkant skulle foreta en grundigere gjennomgang av innskuddsgarantidirektivet, og som oppfølging av dette fremmet Kommisjonen den 12. juli 2010 nye forslag til endringer i innskuddsgarantidirektivet. Dette forslaget er nå til behandling i Rådet og Parlamentet.

Et av forslagene som Kommisjonen fremmet 12. juli 2010 er at de ulike landenes sikringsfond, i tillegg til egne midler, skal ha rett til å låne penger (opptil 0,5 pst. av samlede innskudd som omfattes av ordningen) av de andre sikringsfondene i EU-landene, dersom fondet selv ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser (etter å ha krevd inn bidrag fra medlemsbankene). Det nye banktilsynet i EU (European Banking Authority) skal etter Kommisjonens forslag organisere låneordningen, og alle andre lands ordninger skal måtte bidra med utlån. Slike lån skal tilbakebetales innen 5 år, og forrentes med en rente tilsvarende «marginal lending facility rate» i den europeiske sentralbanken.

Forslaget om gjensidig låneadgang er et av flere forslag Kommisjonen har kommet med for å sikre at alle europeiske innskuddsgarantiordninger skal være i stand til å dekke sine forpliktelser. Hovedelementet i Kommisjonens forslag til regler om fondering er at sikringsordningene skal ha midler tilsvarende 1,5 pst. av alle innskudd som definisjonsmessig er omfattet av sikringsordningen («eligible deposits»), altså uavhengig av om beløpet fullt ut er dekket av sikringsordningen eller ikke. I tillegg skal sikringsfondene kunne kreve ekstrabidrag fra medlemsbankene på inntil 0,5 pst. dersom ikke dette er nok.

Forslaget om gjensidig låneadgang mellom sikringsordningene skal etter Kommisjonens forslag ikke tre i kraft før i 2020, etter at alle lands sikringsordninger er blitt fullt ut fondert (etter Kommisjonens forslag), slik det norske fondet er i dag.

Forslaget om at sikringsordninger i et land skal kunne låne fra andre lands ordninger har mange betenkelige sider, blant annet at risiko i et lands banksystem i en viss grad overføres til andre land. Jeg er kjent med at dette forslaget er omstridt også innad i EU. Blant annet har den svenske Riksdagen hevdet at forslaget strider mot proporsjonalitetsprinsippet og subsidiaritetsprinsippet i EU.

Jeg er skeptisk til forslaget om gjensidig låneadgang, og i lys av at dette er omstridt i EU, er det er langt fra sikkert at forslaget vil bli vedtatt. Mitt hovedfokus nå vil derfor fortsatt være å arbeide for å opprettholde den norske dekningsgrensen på 2 millioner kroner per innskyter per bank.