Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:567 (2010-2011)
Innlevert: 16.12.2010
Sendt: 17.12.2010
Besvart: 21.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): Hva er årsaken til at Nav ikke kan benytte skjønn i fastsetting av tidspunkt for nedsatt arbeidsevne med minst 50 pst., når et medlem er i 100 pst. arbeid med pensjonsgivende inntekt på et tidspunkt hvor det utsettes for en uforskyldt og invalidiserende trafikkulykke?

Begrunnelse

Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt, jf. § 3-15, i året før arbeidsevnen (jf. § 11-5) ble nedsatt med minst halvparten.
Ved ett tilfelle har et medlem med lang yrkeserfaring, tidligere mottatt rehabiliteringspenger som følge av en ulykke. Etter friskmelding er vedkommende tilbakeført til fulltidsarbeid. Etter 7 måneders arbeid etter tilbakeføring, utsettes medlemmet for en invalidiserende trafikkulykke under ferieopphold i utlandet. Når beregningsgrunnlaget skal fastsettes, tas det ikke hensyn til at medlemmet er erklært friskt og har vært i arbeid, men ut fra tidligere trygdehistorikk. Tidspunktet for når arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 pst. settes til før første ulykkestilfelle, og beregningsgrunnlaget for ny trygdeytelse tar dermed ikke hensyn til hverken friskmelding, arbeidsevne eller det faktum at medlemmet var i full stilling på nytt ulykkestidspunkt.
Med andre ord, medlemmet er erklært 100 pst. arbeidsfør, deretter som følge av invalidiserende trafikkulykke, nedsettes arbeidsevnen med minst 50 pst.. Dersom ulykken hadde skjedd fem måneder senere, altså i januar året etter tilbakeføring til arbeid, ville beregningsgrunnlaget etter Folketrygdloven § 11-15, vært pensjonsgivende inntekt fra året i arbeid, og ikke i forhold til tidligere trygdehistorikk.
Når årsaken til nedsatt arbeidsevne ligger i et ulykkestilfelle som her beskrevet, synes det åpenbart at det enten i lovverket eller gjennom praksis i Nav, mangler et element av skjønnsmessig tilnærming.
Med tanke på den forholdsvis store inntektsforskjellen dette kan utgjøre i enkelttilfeller synes dette urimelig.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Arbeidsavklaringspenger gis til personer som pga. sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen redusert med minst halvparten. Grunnlaget for beregningen av ytelsen er den pensjonsgivende inntekten personen hadde i kalenderåret før arbeidsevnen ble satt ned. Grunnlaget skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom dette gir et høyere grunnlag. Det eneste unntaket gjelder for personer som har fått arbeidsevnen redusert som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. I slike tilfeller skal grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspengene ikke settes lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet. Personens trygdehistorie har derimot ingen betydning for fastsettingen av grunnlaget.

Arbeids- og velferdsetaten må ofte bruke skjønn for å fastsette tidspunktet da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Etaten har imidlertid ikke anledning til å utvise skjønn mht. hvilke års pensjonsgivende inntekt som skal inngå i grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspengene. Jeg viser til at det er administrativt enkelt å legge til grunn ferdig lignet inntekt og at dette prinsippet sikrer lik behandling av brukerne. Departementet har derfor ingen planer om å foreslå endringer i fastsettelsen av grunnlaget for arbeidsavklaringspenger.