Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:582 (2010-2011)
Innlevert: 17.12.2010
Sendt: 20.12.2010
Besvart: 07.01.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Afshan Rafiq (H)

Spørsmål

Afshan Rafiq (H): Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i verk for å få flere kvinner med minoritetsbakgrunn i arbeid?

Begrunnelse

Kvinner med minoritetsbakgrunn stiller aller svakest på det norske arbeidsmarkedet, viser flere undersøkelser. Mange står uten arbeid til tross for at de har kompetanse og ønsker å gjøre en arbeidsinnsats. Disse kvinnene møter mange unødvendige barrierer og fordommer i sin kamp for å bli økonomisk selvstendige.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg har innhentet opplysninger fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og jeg kan blant annet på bakgrunn av dette gi følgende orientering.
Innvandrerkvinner har lavere deltakelse i arbeidslivet enn kvinner i befolkningen for øvrig og lavere enn for innvandrermenn. Innsatsen for å øke sysselsettingen blant kvinner med innvandrerbakgrunn er derfor særlig viktig. Her spiller integreringspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken sentrale roller.
Et sentralt mål for integreringspolitikken er å kvalifisere innvandrere som har behov for det, til å delta i arbeidslivet i Norge. To viktige virkemidler for å oppnå dette er integreringsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Formålet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere mellom 18 og 55 år både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram i inntil to år om de har behov for grunnleggende kvalifisering. Kvinner deltar på lik linje med menn, men resultatene har så langt vært dårligere for kvinner enn for menn. Det pågår derfor et prosjekt som undersøker hvorfor enkelte grupper av kvinner i mindre grad kommer i arbeid eller utdanning etter at de er ferdige med programmet. For å redusere fraværet til mor, og for å gi far mulighet til å ta en større del av samværet med barnet det første leveåret, har det blitt innført fedrekvote i omsorgspermisjonen for deltakere i introduksjonsprogrammet.
En forutsetning for å kunne delta i arbeidslivet er ferdigheter i norsk og kunnskap om det norske samfunnet. Innvandrere som har fått en oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse har derfor gjennom introduksjonsloven både plikt og rett til å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap (50 timer samfunnskunnskap og 250 timer norskopplæring), med mulig for inntil 2 700 timer ytterligere opplæring hvis de har behov for det. Regjeringen har i høringsbrev i 2009 foreslått å utvide retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til 600 timer med mulighet til ytterligere 2 400 timer ved behov.
Ny sjanse er et kvalifiseringsprogram, etter den samme modellen som introduksjonsprogrammet, for innvandrere som har tatt imot sosialhjelp i flere år fordi de mangler tilknyting til arbeidslivet. Målgruppen er innvandrere fra landgrupper med lav sysselsetting eller høy arbeidsløshet, innvandrerkvinner som er hjemme med barn og som ikke får sosialhjelp, arbeidsledig innvandrerungdom mellom 18 og 25 år som er avhengige av sosialhjelp og langtidsledige innvandrere som får sosialhjelp. I 2009 var 71 prosent av deltakerne kvinner.
Arbeidsmarkedspolitikken skal legge til rette for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Et hovedprinsipp er at den bistanden som gis, er basert på individuelle behov. Innvandrere er imidlertid en prioritert målgruppe. Det innebærer blant annet at de prioriteres og er overrepresentert når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedstiltak.