Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:587 (2010-2011)
Innlevert: 17.12.2010
Sendt: 20.12.2010
Besvart: 06.01.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Mange barn opplever å bli flyttet fra biologiske foreldre i regi av barnevernet. Mange av disse opplever også en eller flere flyttinger fra ett fosterhjem til et annet. Det er strenge prosedyrer for beslutningen om omsorgsovertakelse, men ikke tilsvarende rutiner for flytting mellom fosterhjem.
Hvordan vurderer statsråden behovet for å se på retningslinjene for flytting mellom fosterhjem?

Begrunnelse

Fosterhjemsforeningen forteller om mange henvendelser rundt et høyt antall tilfeller av hvor barn flyttes ut av et fosterhjem og over til et annet. Det er fortsatt stort behov for ytterligere kunnskap om virkningene av flytting fra biologiske foreldre, og hvilke konsekvenser slike erfaringer kan ha for barns utvikling. Det er også behov for mer forskning og kunnskap om konsekvensene av flytting fra et fosterhjem til et annet.
For å gjennomføre omsorgsovertakelse fra biologiske foreldre kreves grundige vurderinger etterfulgt av vedtak i fylkesnemnd.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Det er et problem at en del barn i fosterhjem må flytte utilsiktet en eller flere ganger. Dermed får ikke barnet en så stabil tilværelse som ønskelig. Dette er særlig bekymringsfullt fordi mangel på stabilitet og kontinuitet ofte er begrunnelsen for at barn må flytte fra sine opprinnelige omsorgspersoner. Ved nye flyttinger videreføres mangelen på stabilitet og kontinuitet.

Årsakene til behovet for å flytte barn fra et fosterhjem kan uansett være svært varierende. En flytting kan skyldes endrede behov hos barnet eller endrede forhold i fosterhjemmet, herunder at fosterforeldrene av ulike grunner finner å måtte si opp fosterhjemsplasseringen. Årsaken kan i enkelte tilfeller også være ønske om å flytte barnet til et slektsfosterhjem eller ønske om å flytte barnet til søskens fosterhjem.

Vedtak om å flytte et barn fra et fosterhjem reguleres av barnevernloven §§ 4-1 og 4-17. I tillegg er det gitt føringer i Retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004.

Det følger av barnevernloven § 4-1 at det ved anvendelse av tiltak etter loven skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder at det skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Når barnevernet har overtatt omsorgen for et barn er det derfor en klar målsetting at omsorgssituasjonen skal være så stabil som mulig og at flytting i størst mulig grad skal unngås. Og ved enhver plassering av et barn skal barnevernet allerede fra begynnelsen av søke å finne et plasseringssted som tilgodeser barnets behov for stabilitet.

Barnevernloven § 4-17 begrenser barneverntjenestens adgang til å flytte barnet etter at det er endelig plassert i fosterhjem eller institusjon etter vedtak om omsorgsovertakelse. Etter denne bestemmelsen kan barnet bare flyttes dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses til beste for barnet. Det følger videre av loven at barneverntjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til fylkesnemnda.

Etter min vurdering er ovennevnte lovbestemmelser som fastslår behovet for stabilitet for barnet og som regulerer selve flyttingen, tilfredsstillende.

Når det gjelder de nærmere føringene for barneverntjenestens vedtak om å flytte barnet fra et fosterhjem følger det av departementets retningslinjer for fosterhjem blant annet følgende:



”Barneverntjenesten må foreta en totalvurdering av nødvendigheten og hva som er til barnets beste ut i fra barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet, barnets mulige fremtidige omsorgssituasjon samt de fordeler og ulemper en flytting vil medføre.

Vedtak om å flytte barnet kan påklages til fylkesnemnda. Vedtak om flytting kan påklages av barnet selv dersom det er part i saken etter barnevernloven § 6-3. Flytting kan også påklages av barnets foreldre.”

På bakgrunn av de siste års utvikling og endringer på fosterhjemsområdet er det allerede planlagt en revisjon av ovennevnte retningslinjer for fosterhjem. Flytting av barn som er i fosterhjem vil også være et viktig punkt i denne revisjonen.

Departementet vil blant annet kunne gi en mer omfattende omtale av utfordringene knyttet til flyttinger enn de som følger av dagens retningslinjer.

Ett av de mest sentrale spørsmålene er likevel om vi er gode nok på å forebygge og forhindre utilsiktede flyttinger. Jeg tror det fremover er viktig å øke oppmerksomheten rundt hva som er en best mulig oppfølging av barnet og fosterhjemmet, og å sette inn tiltak for i størst mulig grad å forhindre utilsiktede flyttinger. En særlig viktig forutsetning for å unngå at et fosterhjem oppløses er at fosterforeldrene både før og under plasseringen får god informasjon, støtte og veiledning. En annen viktig forutsetning er at det gis tilstrekkelig prioritet til å lytte til fosterforeldrenes erfaringer og anbefalinger knyttet til barnet. Den øremerkede styrkingen av det kommunale barnevernet i 2011 vil bidra til at barneverntjenesten kan øke sin innsats på dette området.

Det er igangsatt viktig arbeid for å få økt fokus på og kunnskap om konsekvensene av utilsiktede flyttinger og hva som kan gjøres for å redusere dem. Det er blant annet viktig å høste erfaringer fra avsluttede fosterhjemsplasseringer. For å sikre at det innhentes informasjon etter avsluttede plasseringer, har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeidet konkrete rutiner for møter med fosterforeldre og barnevernet. Informasjonen fra møtene skal brukes aktivt og systematisk i barnevernets arbeid med blant annet å unngå utilsiktede flyttinger og for å vurdere om fosterforeldrene er aktuelle for nye oppdrag.

I tillegg vil jeg nevne at Bufdir har igangsatt et treårig forskningsprogram på fosterhjemsfeltet med en budsjettramme på 11 millioner kroner. Programmet heter Fosterhjem for barns behov, og gjennomføres av NOVA, Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet og Fafo. Programmet inneholder ulike delprosjekter, blant annet Utilsiktede flyttinger. Formålet med dette delprosjektet er å utvikle en samlet definisjon av utilsiktet flytting, samt å kartlegge omfang og mønstre og hva som kan gjøres for å redusere antallet flyttinger.

Jeg legger til grunn at styrkingen av det kommunale barnevernet, arbeidet med nye rutiner for møter med fosterforeldrene samt forskningsprosjektet om utilsiktede flyttinger, kan gi ny og viktig kunnskap som også kan inngå i de reviderte retningslinjene, eventuelt medføre behov for lovendringer.