Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:589 (2010-2011)
Innlevert: 17.12.2010
Sendt: 20.12.2010
Besvart: 07.01.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): I hvilken grad ble israelske myndigheter varslet og orientert i forkant av offentliggjøringen av regjeringens beslutning om å oppgradere palestinernes stedlige representasjon i Oslo til ambassade, og vil dette få den konsekvens at statsråden nå er positiv til at samme kan skje med Taiwans representasjonskontor i Oslo?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg først få understreke at oppgraderingen av den palestinske representasjonen til Norge er en anerkjennelse av den innsatsen De palestinske selvstyremyndigheter har lagt ned de siste årene. Verdensbanken erklærte i september 2010 at selvstyremyndighetene er rede til å ta statsbærende ansvar på et hvilket som helst tidspunkt. Denne erklæringen er et kraftfullt uttrykk for den positive utviklingen på palestinske side de siste årene, og da mener jeg, i likhet med USA, Frankrike, Spania, Hellas og Portugal, at tiden er moden for å vise anerkjennelse for den innsatsen selvstyremyndighetene har lagt ned.

Selve oppgraderingen innebærer at den palestinske representasjonen nå vil omtales som ”The Palestinian Mission to Norway” fremfor ”The Palestinian General Delegation to Norway” og at representasjonens leder har rang som ambassadør og omtales som ”Head of Mission” fremfor ”Head of General Delegation”. Men jeg vil understreke at siden det her ikke er snakk om en selvstendig palestinsk stat, vil den palestinske representasjonens tilstedeværelse i Norge fortsatt reguleres av en vertslandsavtale.

De palestinske selvstyremyndigheter ble informert om beslutningen den 9. november 2010. Den palestinske regjeringen utstedte deretter umiddelbart en pressemelding den 10. november der det ble informert om oppgraderingen. Representanter for øvrige relevante parter er blitt orientert i ettertid.

Ovenstående beslutning har ingen konsekvens for eller sammenheng med problemstillingen knyttet til Taiwan. Målet om en tostatsløsning og opprettelsen av en palestinsk stat har historisk sett ligget til grunn for Norges Midtøsten-engasjement, og også vært både et israelsk og palestinsk mål for den politiske prosessen. Med hensyn til hva som skal regnes som israelsk territorium, vises til Israels internasjonalt anerkjente grenser. Dette innbefatter det territorium som var under israelsk kontroll før 4. juni 1967, og følgelig ikke Golan-høyden, Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem.

Når det gjelder Kina, fører Norge en ett-Kina politikk. På dette grunnlag har Norge anerkjent Folkerepublikken Kina, og anser ikke Taiwan som en egen stat. Som følge av dette har Norge ikke diplomatiske forbindelser med Taiwan.