Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:600 (2010-2011)
Innlevert: 20.12.2010
Sendt: 21.12.2010
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 06.01.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at også Schengen-beboere registreres i den kommunen de arbeider og bor i?

Begrunnelse

Nå de som bor i Norge flytter fra en kommune til en annen blir de registrert og får et ID nr., blant annet for å betale skatt. Arbeidstakere fra Schengen-området som flytter til en norsk kommune for å arbeide er ikke alltid registrert i den kommunen de faktisk arbeider og bor i. De kan være registrert på kommunenr. 0000, det vil si ingen spesiell kommune.
Staten sparer da penger, fordi ingen kommune får innbyggertilskuddet. Men kommunen har utgiftene. Flatanger kommune har for eksempel utvidet norskopplæring (ikke pålagt), barn går på skolen, benytter seg av helsetilbud osv.
Kommunene må henvende seg til hver enkelt for å få de til å melde flytting. Norske borgere skal melde flytting innen 8 dager.
Undertegnede har fått høre at arbeidstakere fra Schengen-området som ønsker å melde flytting samtidig som de registrerte seg får at det tar tid med sakspapirer, så for å få lønn fort burde de registrere seg for mindre enn seks måneder, da slapp de å melde flytting. Det gjorde de. De har nå tenkt å bare gi melding om nye seks måneder av gangen, så slipper de å melde flytting.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Hovedregelen er at personer som oppholder seg i norske kommuner i minst seks måneder, eller som har til hensikt å bli i landet ikke bare midlertidig, skal registreres i folkeregisteret som bosatt i Norge. I forbindelse med bostedsregistreringen tildeles personen fødselsnummer. Personer som har opphold her av kortere varighet, registreres ikke som bosatt i Norge, men registreres i folkeregisteret for oppholdet sitt. En person som er her for eksempel fire måneder på grunn av et arbeidsoppdrag, vil på grunnlag av oppholdsregistreringen bli tildelt et d-nummer og skattekort, men får ikke bostedsregistrering i noen kommune.

EØS-borgere som skal bostedsregistrere seg i Norge, må i tillegg til å oppfylle kravet om oppholdstid, fremvise dokumentasjon på at identitetskontroll og vurdering av oppholdsgrunnlag er foretatt av politiet. (For nordiske borgere gjelder en egen konvensjon om flytting mellom de nordiske land.) Deretter tar det normalt inntil en uke før fødselsnummer er tildelt og personen er blitt registrert som bosatt i folkeregisteret. Personer som er registrert bosatt i Norge, har plikt til å melde fra til folkeregistermyndigheten (skattekontoret) om flytting. Det gjelder både flytting innen kommunen og flytting til annen kommune. Slik melding skal gis innen åtte dager etter flyttingen.

Registrering av bosetting i Norge er basert på selvdeklarasjonsprinsippet. For å avdekke feil er skattekontorene avhengig av kontrollmeldinger fra offentlige myndigheter, kommuner og utleiere. Tilgjengelige kontrollmuligheter bør utnyttes på hensiktsmessig måte, og jeg regner med at det skjer innen de samlede kontrollprioriteringer som skatteetaten har på folkeregisterområdet.

Det er ikke lovlig å dele opp et sammenhengende opphold i Norge i flere kortere meldeperioder, for derved å unngå bostedsregistrering. Skatteetaten har mulighet til å kontrollere at ikke samme person går igjen i flere kortere oppholdsmeldinger for en lengre periode uten bostedsregistrering. Selv om ikke alt lar seg kontrollere, er det derfor grunn til å anta at omfanget av varige feilregistreringer på dette området er begrenset.