Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:603 (2010-2011)
Innlevert: 21.12.2010
Sendt: 22.12.2010
Besvart: 04.01.2011 av justisminister Knut Storberget

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Mener statsråden at det er brudd på Barnekonvensjonen at et ti måneder gammelt barn frarøves sin far, og hvor UDI begrunner avslaget med at barnet kan holde kontakt med sin far gjennom telefon og brev, uten å gi noen garantier for en rask saksbehandling ved fremsettelse av ny søknad?

Begrunnelse

NN fra UDI har uttalt at det tas hensyn til at søkere har barn, men at det alltid vil være en konkret vurdering av den situasjonen som familien befinner seg i. Stortinget har tydelig presisert at barns situasjon skal tillegges stor vekt i behandlingen av familiegjenforeningssaker. Da må det være slik at barns behov for kontakt med begge foreldre tillegges stor betydning når man behandler saken. Det er vanskelig å tro at barnas beste er et tungtveiende hensyn når en barnefar som er gift med en norsk kvinne og har et ti måneder gammelt barn med henne, må reise ut av landet for å søke om familiegjenforening.
I tillegg har ikke familien fått noen garanti på rask saksbehandlingstid fra UDI. Det betyr at søker risikerer å vente flere år på få søknaden sin om familiegjenforening behandlet. Venstre har vært i kontakt med flere som har ventet i nesten tre år på å få behandlet familiegjenforeningssaken sin. Det er veldig lang tid i et barns liv. Barnet er i dag 10 måneder. I avslaget på sin søknad om familiegjenforening mener UDI at far kan holde kontakt med barnet per telefon og brev.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken det refereres til.
Generelt vil jeg understreke at den nye utlendingsloven og -forskriften har styrket barns rettsstilling. Hensynet til barnets beste og familiens enhet står helt sentralt i bestemmelsene om familieinnvandring. Regelverket skal imidlertid også ivareta en rekke andre hensyn, herunder innvandringsregulerende hensyn. At også andre hensyn kan tillegges vekt, er i tråd med barnekonvensjonen; Konvensjonen forplikter statene til å vurdere hensynet til barnets beste, ikke som det eneste relevante hensynet, men som et grunnleggende hensyn. Det er overlatt til statene å foreta den nærmere avveiningen i de situasjoner hvor hensynet til barnets beste må veies mot andre samfunnsinteresser.
Når det gjelder saksbehandlingstiden i UDI, bemerker jeg at det høye antallet asylsøkere i perioden 2008-2009 har skapt et stort press på UDIs saksbehandlingskapasitet. Det arbeides imidlertid kontinuerlig med tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden. Den pågående satsingen på IKT-løsninger innenfor utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet) og ny organisering av førstelinjen i utlendingssaker (det såkalte førstelinjeprosjektet) er sentrale tiltak for å få til mer effektiv ressursbruk, hurtigere saksbehandling og bedre service for brukerne.