Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:608 (2010-2011)
Innlevert: 28.12.2010
Sendt: 03.01.2011
Besvart: 12.01.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Flere er bekymret over kostnadene i forbindelse med nye krav til etterutdanning for yrkessjåfører. I den forbindelse valgte Norge en omfattende opplæring, og i svar til meg på spørsmål nr 15:452 hevder statsråden at de nye norske kravene ikke vil medføre forskjellsbehandling.
Kan jeg derfor be om en oversikt over hvilke krav i forhold til denne etterutdanningen de forskjellige EU-landene har vedtatt å innføre både i forhold til omfang og antall timer?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Yrkessjåførdirektivet (direktiv 2003/59/EF) stiller krav om at medlemsstatene skal innføre en etterutdanningsordning for yrkessjåfører. Etter direktivets vedlegg I del 4 skal etterutdanningen ha en varighet på 35 timer hvert 5 år og avholdes over perioder på minst 7 timer. Det er ingen valgfrihet innenfor direktivets rammer for så vidt gjelder etterutdanningens omfang. Det vil si at alle landene må stille krav om 35 timer etterutdanning for å oppfylle direktivets krav. Det foreligger derfor heller ingen oversikt over timetallet som er innført i de ulike EU-landene fordi kravet om 35 timer etterutdanning er et absolutt krav for alle medlemsstatene.
Innholdet i etterutdanningen varierer imidlertid noe både nasjonalt og fra land til land. Dette skyldes at det er transportørene selv som skal definere sitt opplæringsbehov, innenfor hovedmålene i grunnutdanningen. Det skal for eksempel tas hensyn til de forskjellige oppgaver og funksjoner sjåføren har, for å få mest mulig utbytte av etterutdanningen.
Gjennom yrkessjåførforskriften § 50 har Norge gjennomført direktivets krav til etterutdanning, ved å kreve at alle yrkessjåfører gjennomfører 35 timer etterutdanning hvert femte år. Etterutdanningen må fullføres innen 6 måneder etter at den er påbegynt. På den måten sikres en kontinuitet i opplæringen som antas å gi et bedre lærings- utbytte. Noen land har lagt til grunn at det er anledning til å splitte opp de 35 timene innenfor 5 års perioden, ved at det tas for eksempel 7 timer hvert år. The Professional Drivers Training Committe i EU har uttrykkelig sagt at det ikke er anledning til å tolke direktivet i retning av en oppsplitting innenfor femårsperioden, nettopp av de hensyn som Norge har lagt vekt på.
I den grad noen land på tross av dette likevel har lagt seg på en ordning med å splitte opp etterutdanningen, skal det totale omfanget uansett være 35 timer i løpet av en femårsperiode. Jeg kan derfor ikke se at dette medfører noen forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske sjåfører når det gjelder omfanget av etterutdanningen.