Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:631 (2010-2011)
Innlevert: 07.01.2011
Sendt: 10.01.2011
Besvart: 17.01.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Hva er årsaken til at det står 39 barn på venteliste for institusjonsplass i region Midt- Norge (23) og region Vest (16 stk.) per oktober 2010?

Begrunnelse

I svar fra departementet i forbindelse med statsbudsjett for 2011 ble det oppgitt at det sto 39 barn på venteliste for plassering i institusjon. På bakgrunn av statsrådens holdning til de private barnevernsinstitusjonene er spørsmålsstilleren bekymret for at årsaken til at disse barna ikke har fått institusjonsplass skyldes målsettingen om å redusere bruken av private barnevernsinstitusjoner. Spørsmålsstilleren ønsker derfor å få vite årsakene til hvorfor det er ventelister i to regioner når det er ledig kapasitet i institusjonene.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Bufetat har ansvaret for at alle barn som har behov for en plass i en barneverninstitusjon får et forsvarlig institusjonstilbud i tråd med det enkelte barns behov. Barnets beste skal alltid ligge til grunn ved valg av institusjon.

Innledningsvis vil jeg påpeke at det totalt sett er flere institusjonsplasser tilgjengelig enn behovet for plasser. Tallene representanten viser til er et uttrykk for at det kan gå noe tid fra det er fattet beslutning om plassering til det er mulig å tilby plass ved den institusjonen som er best egnet for barnet. Det kan være mange årsaker til dette. Det kan for eksempel være at Bufetat kan tilby en godt egnet institusjonsplass umiddelbart, men at hensynet til geografisk nærhet til hjemsted gjør at det totalt sett er bedre for barnet å vente til en institusjonsplass nærmere hjemstedet blir ledig. Det kan også være at det ikke er ledig kapasitet ved den aktuelle institusjonen, men man vet at ett av barna på institusjonen skal flytte om kort tid. Vurderingen av hvor lenge et barn kan vente, vil alltid skje i samråd med kommunen.

Fagteamene skal forsikre seg om at institusjonen faglig og materielt kan tilby ungdommen tilfredsstillende hjelp ut fra formålet med plasseringen. Innenfor disse føringene skal fagteamene alltid søke å benytte statlige tiltak framfor kjøp av private tiltak. Dersom det ikke er en egnet plass i eget tiltaksapparat, vil fagteamene søke å finne plass i en privat institusjon. Private institusjoner er et viktig supplement til de statlige institusjonsplassene og blir også brukt i utstrakt grad. Private institusjonsplasseringer utgjør i dag om lag halvparten av institusjonsplasseringene.