Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:651 (2010-2011)
Innlevert: 11.01.2011
Sendt: 12.01.2011
Besvart: 19.01.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I forbindelse med den nye pensjonsordningen er mange forvirret. Et av spørsmålene som forvirrer er knyttet til opptjening av omsorgspoeng i privat sektor. Slik regelen er i dag vil en person født før 1954 som har jobbet i privat sektor utenfor AFP-ordningen ikke kunne få godkjent omsorgspoeng for omsorg for egne barn.
Mener statsråden det er rettferdig at kvinner og menn som har hatt omsorgsansvar for egne barn ikke skal få omsorgspoeng fordi arbeidsplassen ikke er tilknyttet AFP-ordningen?

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I lønnsoppgjøret 2008 avtalte partene i arbeidslivet at ny AFP i privat sektor skal beregnes på grunnlag av alle år (fram til 61 år) med pensjonsgivende inntekt i folketrygden, og annen pensjonsopptjening blant annet på grunnlag av ulønnet omsorg for år fra og med 1992. Det ble også avtalt at ulønnet omsorgsarbeid utført før 1992 for barn under syv år skulle gi pensjonsopptjening, og inngå i beregningen av ny AFP for årskull fra og med 1948- årskullet.

Ordningen med omsorgspoeng i folketrygden ble innført i 1992, og det godskrives poeng tidligst fra samme år. For årene 1992 til 2009 godskrives det 3,00 pensjonspoeng årlig ved omsorg for barn under syv år og ved pleie av syke, funksjonshemmede og eldre. Fra og med 2010 økes poengtallet til 3,50, som tilsvarer en inntekt på 4,5 ganger grunnbeløpet.

I ny alderspensjon tjenes inntektspensjon opp på grunnlag av alle år med inntekt (alleårsregel), eller annen pensjonsopptjening som omsorgsopptjening. De nye opptjeningsreglene gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963. Personer født 1954-1962 får pensjonen med andeler fra dagens og ny alderspensjon. Personer født før 1954 får alderspensjonen fullt ut beregnet etter dagens regler, det vil si med grunnpensjon og tilleggspensjon. Tilleggspensjonen er fullt opptjent etter 40 år og beregnes på grunnlag av de 20 beste årene (besteårsregel).

Perioder med mindre tilknytning til arbeidslivet får større konsekvenser for de som helt eller delvis er omfattet av ny alderspensjon (alleårsregel) enn i dag, der pensjonen beregnes på grunnlag av de 20 beste årene. I ny alderspensjon (inntektspensjon) gis det derfor pensjonsopptjening for år med omsorg for små barn også før 1992 (tilbakevirkende omsorgsopptjening).

Ansatte i private bedrifter som er tilsluttet en AFP-ordning vil kunne ha rett til AFP.

Ny AFP i privat sektor er utformet som et påslag til alderspensjon fra folketrygden og skal gjelde for personer født i 1948 eller senere som tar ut pensjon etter 2010. Påslaget beregnes på grunnlag av alle år med inntekt. I beregningen av dette AFP-påslaget medregnes derfor år med omsorg for barn også for år før 1992.

Alle født før 1954 får utelukkende medregnet opptjente omsorgspoeng for år fra og med 1992 i folketrygdens alderspensjon. Dette gjelder selv om man har rett til privat AFP der omsorgsår før 1992 blir regnet med i AFP-påslaget.

De nye reglene innebærer at de som tar ut ny AFP i privat sektor og pensjon fra folketrygden beregnet helt eller delvis på grunnlag av alle år med inntekt, behandles likt i forhold til tilbakevirkende omsorgsopptjening for år før 1992. Etter mitt syn er dette rimelig siden år med ingen eller lav inntekt får større betydning i det nye systemet med alleårsopptjening enn i et system med besteårsregel.