Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:658 (2010-2011)
Innlevert: 12.01.2011
Sendt: 13.01.2011
Besvart: 21.01.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Kan det regnes som brudd på barnevernsloven § 3.2 og § 4.3 når kommuner, hvor en familie som er gjenstand for undersøkelse av barnevernet, ikke videreformidler uavsluttede meldinger/ undersøkelser når familien bytter bostedskommune?

Begrunnelse

Gjennom medias fokus på blant annet barnevernssaken i Alvdal har det fremkommet at kommunen ved barnevernstjenesten ikke er pliktig til å informere ny bostedskommune om uavsluttede barnevernsundersøkelser eller meldinger. Dette fører til at enkelte blir såkalte ”barnevernsflyktninger” som flytter til ny kommune når barnevernet blir koblet inn og på den måten unngår å få tiltak/ vedtak fra barnevernstjenesten da de flytter før undersøkelsen er gjennomført. Når de flytter til en ny kommune tar det igjen tid før det offentlige eller andre melder ifra om forhold og på den måten kan det gå lang tid før omsorgsvikt oppdages og nødvendige tiltak blir iverksatt. Dette rammer særlig de mest utsatte barna da disse foreldrene til disse barna bevisst unngår barnevernet.
I følge barnevernloven er barnevernet er forpliktet til å foreta undersøkelser på vegne av det enkelte barn når de har kommet inn bekymringsmelding (§4.3). Samtidig stadfester loven at barnevernet skal samarbeide med andre deler av forvaltningen (§ 3.2) til barns beste.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg i likhet med representant Hofstad Helleland er opptatt av at barneverntjenestene i de ulike kommunene samarbeider og formidler nødvendige opplysninger seg i mellom i konkrete barnevernssaker.

Offentlige myndigheter har plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, samt når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 6-4. Opplysningsplikten gjelder både av eget tiltak og etter pålegg fra myndigheter som er ansvarlige for gjennomføringen av barnevernloven.

Jeg legger til grunn at også barneverntjenesten selv omfattes av denne opplysningsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten i én kommune har plikt til å melde fra til barneverntjenesten i en annen kommune ved alvorlig bekymring for et barns videre omsorgssituasjon. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der en familie flytter til en annen kommune i forbindelse med gjennomføringen av en undersøkelsessak etter barnevernloven § 4-3.

Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. barnevernloven § 1-1. Ut fra dette ansvaret bør barneverntjenesten også utover opplysningsplikten vurdere å kontakte barnets nye oppholdskommune i tilfeller der barneverntjenesten ut fra sin faglige vurdering mener at barnet og familien kan ha behov for videre bistand fra barnevernet. Taushetsplikten er ikke er til hinder for at barneverntjenesten i en kommune gir familiens nye oppholdskommune opplysninger ved bekymring for barnets videre omsorgssituasjon.

Jeg vil avslutningsvis opplyse at departementet skal oppdatere rundskrivet Saksbehandling i barneverntjenesten (Q-1036), og vil i den forbindelse gi en nærmere omtale av barneverntjenestens håndtering av saker der familien flytter til fra en kommune til en annen.