Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:661 (2010-2011)
Innlevert: 12.01.2011
Sendt: 13.01.2011
Besvart: 25.01.2011 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Aftenposten skrev 11. januar at EU utlyser en anbudskonkurranse for åtte prosjekter for CO2-fangst og lagring som vil stå ferdig i 2015. EU konsentrer seg om rensing av kullkraft, siden Norge satser på gasskraft. Regjeringens prosjekt for CO2-rensing på Mongstad (månelandingen) skulle stå ferdig i 2014 men står i stampe. Mye tyder på månelandingen ikke vil skje før etter 2020.
Vil statsråden nå gjøre som EU, og utlyse anbud for CO2-rensing på Mongstad, Kårstø eller et ved et nytt anlegg på Fræna, for å sikre raskere fremdrift?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland på fangst og lagring av CO2, og bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader for slik teknologi. Sammen med byggingen og driften av teknologisenteret, vil arbeidet med planlegging og forberedelse av fullskalaanlegget på Mongstad stå sentralt i regjeringens innsats for å utvikle og realisere fangst og lagring av CO2 i årene som kommer. Et omfattende arbeid er satt i gang på Mongstad. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av det videre arbeidet med CO2-håndtering på Mongstad tidlig i år.

Teknologisenteret på Mongstad er under bygging, og vil kunne bidra til at teknologiene som testes ut også kan benyttes i utlandet. Det er stor internasjonal interesse for teknologisenteret. Dette viser at det vi gjør på Mongstad både er relevant og tidlig ute i internasjonal sammenheng.

I tillegg til arbeidet på Mongstad, vil kunnskap og erfaringene fra arbeidet med transport og lagring av CO2 og fra CLIMITs satsing på forskning og utvikling, utgjøre et godt grunnlag for videre utvikling av arbeidet med CO2-håndtering i Norge.

Det er positivt at EU, som Norge, satser sterkt på fangst og lagring av CO2. I henhold til det reviderte kvotedirektivet er det satt av en kvotereserve til demonstrasjonsprosjekter innenfor karbonfangst og -lagring og innovative prosjekter innenfor teknologi for fornybar energi. Reserven består av totalt 300 millioner kvoter. Salget av disse kvotene gir EU et finansielt instrument som skal stimulere til utbygging av demonstrasjonsprosjekter. EU-kommisjonen stiller flere krav til hvilke CCS-prosjekter som kan søke på reserven. Blant annet skal prosjektene inkludere både fangst, transport og lagring, og prosjektene må demonstrere en troverdig forventning om drift fra 31. desember 2015, forutsatt at de får en tildeling før 31. desember 2011. Det vil være gledelig for arbeidet med CO2-håndtering om prosjektene EU gir støtte til klarer denne tidsfristen.

I tillegg til støtteordningen som nå er lyst ut, har EU også gitt støtte til seks CO2-håndteringsprosjekter gjennom deres økonomiske stimuleringspakke etter finanskrisen. Dette illustrerer nødvendigheten av statlig støtte for å få realisert de første prosjektene.

Norske myndigheter har en god dialog med EU og industrien samarbeider også med EU om dette spørsmålet. Norge deltar aktivt i EUs rammeprogrammer, og det er avsatt omlag 1,3 milliarder kroner under EØS-midlene til CO2-håndtering.